I krisetider er tilgang til trygg mat avgjørende. Det er overraskende at sjømat ikke spiller en større rolle i våre krise- og beredskapsplaner.
– Innlegg av Bernt Lind-Aaby, daglig leder i Nettverk fjord- og kystkommuner,
publisert i Nationen 12. april 2025.
Fortellingen om havet er fortellingen om Norge. Gjennom å leve og bo ved havet har vi utviklet det norske samfunnet. Tilgangen til havet og verdens nest lengste kystlinje har vært kilden til vår velstand og vekst.
Sjømat har hatt en sentral rolle som primær kilde til næring og som en bærebjelke i økonomien. Med en stadig økende global etterspørsel etter sunn og bærekraftig mat, har vi posisjonert oss som en verdensledende eksportør av laks, torsk, sild og makrell.
Men sjømaten har dessverre ikke en like sentral plass som del av matforsyningen i norsk beredskap.
I totalberedskapsmeldingen som regjeringen la fram i januar, er sjømat nevnt én gang. Det er jordbruk som får det meste av oppmerksomheten i kapittelet om matforsyning.
Til tross for at sjømat kan bidra med betydelige mengder energi og viktige næringsstoffer – nok til å dekke over halvparten av behovet vårt – er totalberedskapsmeldingen mest opptatt av lagring av tørrvarer og annen landbasert mat.
Det er en forsømmelse Stortinget bør korrigere i sin behandling av meldingen.
Fiskens strategiske betydning i krisetider er grovt underkommunisert. I en krise, hvor tilgangen til andre matvarer kan bli sterkt begrenset, er det sannsynlig at vi blir avhengige av sjømat.
Å ignorere dette naturgitte fortrinnet i vår nasjonale beredskap, er ikke bare kortsiktig, det representerer en betydelig og unødvendig risiko for Norges matforsyningssikkerhet.
Det er foreslått en pilot for et styrket forsvar gjennom økt matberedskap. Piloten skal kartlegge sårbarheter ut fra ulike scenarioer, inkludert matforsyning i beredskapsplaner på alle nivåer. Ironisk nok kommer forslaget fra Innlandet – Norges eneste fylke uten kystlinje.
I en stadig mer usikker verden er det nødvendig å anerkjenne sjømaten fullt ut i våre krise- og beredskapsplaner. Stortinget må inkludere sjømat i definisjonen av matvareberedskap.
Vi trenger også en reell vurdering av beredskapspotensialet som synliggjør sjømatens evne til å sikre matforsyning i kriser.
Dette krever konkrete planer for hvordan logistikk, lagringskapasitet og prioritering av nasjonal forsyning innen sjømatnæringen kan mobiliseres i ulike kriser.
Det er på høy tid at vi anerkjenner sjømatens strategiske betydning for nasjonal matvareforsyning. Det handler ikke om å erstatte eksisterende beredskapsplaner, men om å komplettere dem med sjømat som en vesentlig del.
