Uttalelse fra Nettverk fjord- og  kystkommuners Høstsamling:
En aktiv næringspolitikk er avhengig av en aktiv samferdselspolitikk. Da trenger vi en ny kurs i samferdselspolitikken og en transportplan for hele landet. Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK) mener utviklingen av transportsystemet må prioritere områder der verdiene skapes.  

Regjeringens ambisjoner for bærekraftige og levende lokalsamfunn langs kysten, kommer tydelig frem i distriktsmeldingen. Der står det rett ut at «folketalet skal auke i distriktskommunar». Store ambisjoner er bra, men det krever handling for å få dem realisert.  Distriktsmeldingen forteller også at samferdselspolitikken er helt «avgjerande for busetjing og arbeidsplassar i heile landet» og at «gode transporttilhøve er derfor viktig for utviklinga i og mellom regionar». Dessverre hemmes arbeidsplasser og verdiskaping langs kysten av dårlige og farlige veier arvet fra fortiden. I tillegg forfaller kystinfrastrukturen.

Persontransport og utbygging av veinettet i sentrale strøk har spist opp mye av samferdselssatsningen de siste årene. Samtidig har kystinfrastrukturen blitt nedprioritert gjennom reduksjon av allerede marginale budsjettmidler. NFKK etterlyser en ny kurs i samferdselspolitikken, der en aktiv næringspolitikk understøttes av en aktiv samferdselspolitikk. Da må det satses på infrastruktur for fremtiden og at samferdselsinvesteringene gjøres der verdiene skapes.

Det hjelper ikke at samferdselsprosjekter langs kysten ikke når opp i innretningen av den samfunnsøkonomiske konkurransen. Stortingsmeldingen “Mennesker, muligheter og norske interesser i nord” forklarer noe av problemstillingen; «det er store avstander i nord, og relativt sett lavt folketall. Utbygging av infrastruktur basert på samfunnsøkonomisk lønnsomhet vil derfor ofte komme negativt ut i denne landsdelen. Samtidig er aktiviteten i næringslivet høy, særlig innen reiseliv, industri, sjømat og bygg og anlegg. Mulighetene for vekst er store, men næringsliv og regionale myndigheter uttrykker at bedre infrastruktur er avgjørende for videre vekst» og at «infrastrukturtiltak må derfor prioriteres, måles og baseres på andre faktorer enn ren samfunnsøkonomisk nytte».

Hittil har Samferdselsdepartementet hatt et ensidig fokus på at prosjektene skal prioriteres etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Regjeringen ønsker en seksdobling av sjømatproduksjonen i landet. Denne økningen kommer ikke til å skje i Oslofjorden. En stor del av økningen vil derimot komme langs kysten. Transportplanen må legge til grunn en «Fra kyst til marked» – strategi»

I dag teller årsdøgntrafikken mer enn verdiskaping, noe som har resultert i at nesten all næringstransport langs kysten starter på en dårlig fylkesvei. I tillegg har rammevilkårene for sjøtransporten forverret seg og opererer på en underfinansiert infrastruktur under forfall.

Nye sikkerhetspolitiske trusler understreker hvor viktig det er at hele landet – og ikke minst kysten – er bebodd. Det gir stor forebyggende verdi, og er en effektiv og relativt lite ressurskrevende innsats som førstelinjeforsvar. Men da må det være attraktivt for folk å leve og bo langs kysten. Og da må man tenke annerledes om nasjonale prioriteringer innen samferdsel og infrastruktur. Firefelts motorveier i sentrale strøk hjelper lite når framkommeligheten og kommunikasjonsmuligheten er så mangelfull eller fraværende som den er i distriktene og på kysten.

Nettverk fjord- og kystkommuner mener vi trenger en ny kurs i samferdselspolitikken og en transportplan for hele landet. Det vil si:

  • Modeller for samfunnsøkonomisk lønnsomhet må inneholde en vekting som i større grad gjenspeiler verdiene som transporteres
  • En storsatsing på oppgradering og utbedring av fylkesveiene. Samlet sett bør 15 % av transportplanen gå til fylkesveiene i den kommende NTP
  • Det må arbeides for mer gods på sjø og bane
  • Det må satses på kystinfrastruktur og en opptrapping av kystbudsjettet med hensikt å doble budsjettet frem mot 2030, til 7 %.
  • Staten må ta et større ansvar for rassikring
  • Staten må bidra til oppfyllelse av tunnelsikkerhetsforskriften og sikrer tunneler som ivaretar dagens tunnelstandard
  • Nasjonal transportplan som konsept for utviklingen av transportsystemet og organiseringen av arbeidet må evalueres.
  • En ordning med differansekontrakter for å stimulere fremtidens grønne kystfart må etableres.
  • Staten må sikre en helhetlig ladeinfrastruktur langs kysten inkludert fremføring av energi
  • Legge bedre til rette for bruk av fergeavløsningsordninger for øysamfunn uten fastlandsforbindelse