Uttalelse fra Nettverk fjord- og kystkommuner Årsmøte 2024:

Nettverk fjord- og kystkommunene (NFKK) er bekymret etter at løftene om en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier uteble i forslaget til Nasjonal transportplan (NTP). Det går utover innbyggere og næringsliv langs kysten. Vi krever at fylkesveiene prioriteres høyere.

Regjeringen har skapt forventninger om en storsatsning på fylkesveier. I Hurdalsplattformen har regjeringen forpliktet seg til å «utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene». Regjeringen har også vært tydelig i distriktsmeldingen på at «folketalet skal auke i distriktskommunar».

Disse forventningene har regjeringen sett bort fra i sitt forslag til ny NTP. I distriktsmeldingen skrev regjeringen at samferdselspolitikk er helt sentralt for å vekst i distriktene, og at samferdselspolitikken er helt «avgjerande for busetjing og arbeidsplassar i heile landet», og at «gode transporttilhøve er derfor viktig for utviklinga i og mellom regionar». NFKK er skuffet over at regjeringens forslag ikke bidrar til å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene.

Fylkesveiene er våre viktigste næringsveier langs kysten, og sammen med havnene er de avgjørende for både velferd, arbeidsplasser og verdiskaping. Det meste av næringstransport starter på en fylkesvei, og oftest går ferden videre ut på havet. Over 90 prosent av all eksport tar sjøveien ut av Norge, og det samme gjør om lag halvparten av innenriks gods. Fylkesveier og havner er derfor viktige for økonomien vår.

Nye sikkerhetspolitiske trusler understreker hvor viktig det er at hele landet – ikke minst kysten – er bebodd. Det gir stor forebyggende verdi, og er en effektiv og relativt lite ressurskrevende innsats som førstelinjeforsvar. Men da må det være attraktivt for folk å leve og bo langs kysten, og man må tenke annerledes om nasjonale prioriteringer innen samferdsel og infrastruktur. Firefelts motorveier i sentrale strøk hjelper lite når framkommeligheten og kommunikasjonsmuligheten er så mangelfull eller fraværende som den er i distriktene og på kysten.

Hittil har Samferdselsdepartementet hatt et ensidig fokus på at prosjektene skal prioriteres etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Utfordringen med at årsdøgntrafikk teller mer enn verdiskaping, er at nesten all næringstransport langs kysten starter på en dårlig fylkesvei. Det er ønsket en seksdobling av norsk sjømatproduksjon. Denne økningen kommer ikke til å skje i Oslofjorden. En helhetlig transportplan må derfor legge til grunn en «fra kyst til marked»-strategi. Den manglende satsingen på fylkesvei går også ut over lokalt næringsliv og norsk verdiskaping.

Vi har fire ganger mer fylkesvei enn riksvei. Fylkeskommunene har gjort en veldig god jobb ut fra forutsetningene, men staten har ikke fulgt opp på en like god måte. For hver krone man har brukt på fylkesveiene, har man brukt en krone og seksti øre på riksveiene. KS’ budsjettundersøkelse viser at standarden på fylkesveiene går feil vei. 37,2 prosent av fylkesveiene har dårlig eller svært dårlig veidekke – en økning på nesten 14 prosentpoeng fra året før.

Vedlikeholdsetterslepet går også utover sikkerheten. I vedlegget om trafikksikkerhet i NTP går det fram at det er 90 prosent høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd på fylkesveinettet enn på riksveinettet. Når regjeringen sier at de vil intensivere arbeidet for å nå visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken, gir det en dårlig smak i munnen at fylkesveiene fortsetter å forfalle.

Regjeringens forslag i NTP 2025-2036 betyr én milliard kroner ekstra i gjennomsnitt til vedlikehold og rassikring av fylkesveier i årene 2025-2031. Det er bra at det skal settes av mer til fylkesveier, men denne bevilgningen vil kun bremse forfallet på fylkesveiene, og store rassikringsbehov vil bli skjøvet inn i framtiden. NFKK krever at Stortinget minst dobler milliarden som er satt ekstra av i perioden 2025-2031.