Uttalelse fra Nettverk fjord- og kystkommuner Årsmøte 2024:
Nasjonale mål om videre vekst i havbruket stopper opp av manglende handlekraft for å skape fremtidens bærekraftige havbruk langs norskekysten. NFKK forventer at det gjøres mer for å redusere miljøpåvirkningen fra akvakultur gjennom tiltak som løser utfordringene med fiskevelferd og bidrar til vekst.
Bærekraftig sjømatproduksjon er en av de viktigste næringene langs kysten, og har et stort potensial for videre utvikling og vekst. Sysselsetting og verdiskaping i næringen har bidratt til utvikling av kystsamfunn og til å sikre «lys i husene». I tillegg har det gitt inntekter til fellesskapet gjennom skatt og kjøp av tillatelser til å drive oppdrett. Arbeidsplassene innen havbruk utgjør fremtidsrettet sysselsetting som er stabil, og som kan utvikles til flere arbeidsplasser over tid. Forutsigbare og stabile rammevilkår for sektoren som legger utvikling og vekst til grunn, er svært viktige distriktspolitiske virkemidler.
NFKK vil satse på oppdretts- og sjømatnæringene, men ser at dagens regelverk ikke er tilpasset ønsket om bærekraftig vekst (produktivitet, lønnsomhet og mindre miljømessig fotavtrykk), teknologisk utvikling og nye produksjonsformer. I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at det skal legges til rette for videre vekst i sjømat- og havbruksnæringen for å skape flere arbeidsplasser, mer lokal og nasjonal verdiskaping og bearbeiding.
NFKK savner politisk handlekraft for å sikre bærekraftig vekst, og mener det er tid for å iverksette tiltak og prioritere handling som bidrar til å oppnå løftene i Hurdalsplattformen.
For det første trenger vi en helhetlig forvaltning av havbruksnæringen. Dagens fragmenterte forvaltning av havbruksnæringen er en flaskehals for bærekraftig vekst. Ulik forvaltningspraksis og lang saksbehandlingstid stopper utviklingen av sjømatnæringen. NFKK mener at organiseringen av sektormyndighetene ikke er god nok, og må endres for å sikre bedre samordning, enhetlig forvaltningspraksis og raskere saksbehandlingstid. Det vil gi trygge rammer for havbruksforvaltningen og sørge for likebehandling langs hele kysten. Arealmyndigheten må fortsatt ligge hos kommunene.
For det andre må kommunene sikres større innflytelse og økt medbestemmelse over utviklingen av egne sjøområder. Mange kommuner samarbeider om kystsoneplaner på tvers av kommunegrenser. Det bør derfor stimuleres til økt samarbeid mellom kommunene for å sikre helhetlig planlegging og regional kompetanse. Marine grunnkart er et viktig element som må legges til grunn i slike interkommunale planer. Kunnskap om havbunnen er begrenset mange steder, og det gjør det vanskelig med gode vurderinger om bruk, sambruk og vern. NFKK er fornøyd med at Stortinget vil sette fart på arbeidet med å lage marine grunnkart for alle norske fjord- og kystområder. Når flere kommuner blir kartlagt, vil det legge til rette for en helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning av sjøarealene i regionen. Grunnlaget for den kunnskapsbaserte forvaltningen bør være en offensiv satsing på marine grunnkart langs hele norskekysten.
For det tredje må fiskevelferden bli bedre, og det må lønne seg å drive med god fiskehelse. Nedtrekk i produksjon har negative konsekvenser for havbruksnæringen gjennom redusert produktivitet, og for lokalsamfunnet gjennom redusert aktivitet. Nedtrekket bør erstattes av målrettede tiltak som løser utfordringen og bidrar til vekst. Det bør stilles krav til at anlegg som bidrar negativt til nivået på lakselus, kan pålegges å ta i bruk driftsformer og teknologi som unngår smitte og bedrer fiskevelferd. Konsekvensene av dårlig miljøtilstand må forsterkes. Investering i nye teknologiske løsninger på lokalitetene kan bli store. NFKK mener derfor at det er viktig at myndighetene stiller med virkningsfulle insentiver. Det kan eksempelvis være en konverteringsordning. En riktig utforming av muligheten for miljøfleksibilitet kan være et særs effektivt virkemiddel for å bedre lokale miljøforhold, smittesituasjon, fiskehelse, produktivitet og teknologisk utvikling. Det vil gi mer bærekraftig vekst i havbruksnæringen i tråd med nasjonale ambisjoner.
