Forslaget om havbruksskatt skremte oppdrettsselskaper vekk fra årets auksjon av oppdrettstillatelser. – Dermed taper norske kystkommuner over en kvart milliard kroner i år, med mindre staten kompenserer for sine løfter, sier styreleder Ole L. Haugen i NFKK.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 kom det et forslag om grunnrenteskatt på 40 prosent på havbruk, som angivelig skal gi mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner i ekstra inntekter til staten. Det er i ulike sammenhenger, og av flere i regjeringen, framstilt som at kysten og havbrukskommunene skal motta en broderlig andel av dette.

Da resultatet fra årets utsatte auksjon av nye tillatelser til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret ble avsluttet før helga, var det klart at det var solgt tillatelser for til sammen 3,8 milliarder kroner.

– Det er imidlertid over fire milliarder kroner mindre enn mange hadde forventet i forkant, sier Hitra-ordfører Ole L. Haugen som også er styreleder i Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK). Nettverket består av 78 norske kommuner langs hele den norske kysten som er vertskap for havbruksnæringen.

Penger fra disse auksjonene kommer havbrukskommunene til gode med 35 prosent. Fylkene tildeles 5 prosent og staten beholder 60 prosent. I år betyr dette at havbrukskommunene får 1,2 milliarder fra auksjonen. I tillegg kommer 500 millioner fra en produksjonsavgift, totalt betyr det 1,7 milliarder.

Milliardtap

Ole L. Haugen sier at det tilsvarer vel en kvart milliard mindre enn i 2020, og det er nesten 1,5 milliarder mindre enn det som var forventet fra årets auksjon.

– Årsaken til fallet er naturligvis at grunnrenteskatten har skremt bort oppdrettsaktørene, og ved årets auksjon av tillatelser deltok heller ingen av de større aktørene. Dette dokumenterer veldig godt at det er skapt stor usikkerhet om framtida, med de konsekvenser det har for investeringsevne og -vilje, sier Haugen.

Han sier at det i tillegg er skapt usikkerhet om utbetalingstidspunktet.

– Kommer det som forutsatt i år, eller blir det først neste år? Den store utfordringen er at havbrukskommunene bruker mange penger på å legge til rette for havbruksnæringen, og har derfor budsjettert med inntekter som det er skapt unødig usikkerhet om i inneværende år. Dette må det også ryddes opp i. Det må komme en avklaring som ikke innebærer totalt unødvendige utfordringer for kommunene, sier Haugen.

Må kompensere tapet

NFKK mener regjeringen må vise ansvar og sikre at havbrukskommunene får utbetalt tilsvarende det en med rimelighet kunne forvente før forslaget om grunnrenteskatt på havbruk kom på bordet.

– Det kan gjøres ved å legge usolgt kapasitet ut på nytt, og/eller ved å kompensere tapet ved at havbrukskommunene får 70 prosent av inntektene fra den allerede solgte kapasiteten.

– Det vil i så fall være i tråd med opprinnelige modellen for havbruksfondet, som tilsier 70 prosent til havbrukskommunene, 10 prosent til fylkene og 20 prosent til staten.