– Hele forslaget om ny verdifastsettelse på oppdrettskonsesjoner, beheftes med mye usikkerhet om konsekvenser og likebehandling. Dermed må dette utredes nærmere, sier Ole L. Haugen, styreleder i Nettverk fjord- og kystkommuner  (Foto: Ragne B. Lysaker, Senterpartiet)

Kyst- og fjordkommunene står sammen om å be regjeringen utrede forslaget om nye verdifastsettelse på oppdrettskonsesjoner nærmere før innføring.

– Endringen om verdisetting av tillatelser vil øke skattetrykket dramatisk for eierne til små og lokalt, norskeide havbruksselskap. Økt skattetrykk på eierne vil igjen kunne føre til svekket konkurranseevne til bedriftene. Disse bedriftene er svært viktig for sine lokalsamfunn fordi de i stor grad har investert i, og bygget opp underliggende selskap som produserer smolt, lokale brønnbåtrederier, slakting og lokal videreforedling, fortsetter Haugen.

Forslaget som ble lagt frem fra den avgåtte regjeringen innebar å redusere skatten på arbeidende kapital fra 55 til 50 prosent. Dette vil gi en lettelse for alle bedriftseiere som har «formuen» knyttet til alt fra fiskebåter, merder, industrilokaler og annet. Samtidig ble det lagt frem forslag om å oppheve dagens praksis der fiskeri- og havbrukstillatelser ervervet før 1998 ikke inngår i formuesskattegrunnlaget. For havbruksbedriftene er det påpekt at omsetningsverdien fra siste auksjonsrunde skal legges til grunn. I budsjettavtalen mellom Ap, Sp og SV støttes forslaget om å likestille oppdretts-konsesjoner gitt før og etter 1998. Samtidig har formueskatten generelt blitt skjerpet. Skattesatsen øker til 0,95 prosent på formuer over 17 millioner og til 1,1 prosent på formuer over 20 millioner. Videre blir verdisettingen på aksjer øka fra 50-75 prosent, og skattesatsen på utbytte blir økt.

– For store deler av kysten er derfor disse lokalforankrede selskapene selve grunnstammen i bosetting og bolyst. Det påstås at den foreslåtte endringen vil favorisere de store børsnoterte selskapene med utenlandske- og andre eiere som ikke betaler formuesskatt. Dette fordi børsnoterte selskap med utenlandske eiere som ikke betaler formuesskatt vil ha en konkurransefordel, som gir dem høyere avkastning enn lokale norskeide selskap, som derved på sikt vil kunne presses til å selge til disse børsnoterte selskapene. Den foreslåtte endringen kommer på en tid hvor lønnsomheten i næringen er svekket med økte produksjonskostnader, og innføring av andre særskatter, sier Haugen.

Oppdrettskonsesjoner er å betrakte som immaterielle eiendeler eller immaterielle rettigheter. Slike finnes det mange andre typer av innen næringslivet og på private hender. Ofte kan det også knyttes store merverdier til dette, uten at det er bokført og/eller blir skattlagt. Dersom man nå skal innføre et nytt og eget prinsipp for oppdrettskonsesjoner, så må det primært skje samtidig med at andre immaterielle verdier underlegges samme behandling.

– Det er på ingen måte gitt at verdien på en konsesjon er lik verdiene på den andre, ref. ulike budstørrelser, alt etter geografisk tilhørighet, eller m.a.o. produksjonsområde. Herav må det også understrekes risikoen for fallende verdi ift. sist kjente auksjonsrunde som følge av nedtrekk i produksjonsrettighetene, jf. rød sone, sier Haugen

I Hurdalsplattformen påpekes nettopp viktigheten av havbruksnæringen innen både matproduksjon verdiskaping, og det skrives: «Regjeringen vil legge til rette for videre vekst for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter.»  Det gjøres også et poeng av at det skal stimuleres til innovasjon, nye produksjonsformer og bruk av ny teknologi for å sikre økt bærekraft.

– Da må havbruksnæringen ha rammer til å utvikles. Vi advarer derfor mot å vedta ny politikk på begrenset kunnskapsgrunnlag, avslutter Haugen