Nettverk fjord- og kystkommuner
Medlemmene i NFKK dekker store deler av havområdet langs den norske kystlinjen fra Måsøy i nord til Farsund i sør. Klikk her eller på kartet til høyre for å se hvem vi representerer rent geografisk. Per i dag har vi over 70 medlemmer og vi blir stadig flere i nettverket.
Hvem er medlemmer i Nettverk fjord- og kystkommuner?
NFKK har medlemmer langs hele den norske kysten. Våre medlemskommuner kjennetegnes av et sterkt engasjement for distriktene og et ønske om å legge til rette for videreutvikling av næringene der vi har spesielle fortrinn som havnasjon.
Skal vi utvikle nye næringer basert på Norges fortrinn, må det gjøres i nær tilknytning til områdene der ressursene faktisk finnes; enten det er vann, vind, fisk, mineraler eller annet. Disse ressursene finnes ikke i de store byene, men i distriktene.
Bærekraftig utvikling av naturbaserte næringer, som for eksempel lakseoppdrett, er særlig avhengig av tilrettelegging og aksept i mange lokalsamfunn og vertskommuner på kysten. Våre medlemmer er havbrukskommuner, men ikke alle havbrukskommuner er like. Vi arbeider for å hensynta alle de ulike sidene ved å være en oppdrettskommune.
Når vi er mange som sammen forteller om hvordan vi lever og vil utvikle samfunnene våre, blir vi lettere hørt og forstått.
Hva jobber Nettverk fjord- og kystkommuner med?
Bærekraftig utvikling av lokalsamfunnene og utvikling av lokalt næringsliv er gjensidig avhengige av hverandre for å sikre attraktive, velfungerende og sterke bo- og arbeidsregioner langs kysten. Sjømatproduksjon trenger kompetente arbeidstakere. Og arbeidstakerne trenger lokalsamfunn som blant annet tilbyr gode skoler, trygge skoleveier, godt barnehagetilbud, et rikt kulturliv, idrettsarenaer og kritisk samfunnsinfrastruktur.
NFKK mener det er viktig med fortsatt vekst i klimavennlig og sunn matproduksjon fra oppdrett. Men veksten må også være bærekraftig og tuftet på Norges naturgitte fortrinn. Utviklingen må ivareta lokale behov og hindre slitasje på lokalsamfunnet. Bruken av naturressurser må være langsiktig og ivareta interessene til etterslekten.
For NFKK er havbruk- og sjømatnæringene svært viktige, og vi er opptatt av å spille på lag med næringene. Vi ønsker å skape lokale arbeidsplasser og nasjonal verdiskaping, samt bidra til en sunn og klimavennlig matproduksjon.
Nettverket har siden starten i 2009 arbeidet for at kommunene skal ha en rimelig inntekt basert på det beslag av areal som oppdrettsnæringen har i de kommunale sjøområdene. Dette har gitt resultater i form av Havbruksfondet. Siden 2020 får de berørte kommunene og fylkeskommunene 40 prosent av inntektene fra statens salg av nye oppdrettstillatelser. I tillegg er det innført en produksjonsavgift. Avgiften er på 40 øre per kilo sløyd fisk. Denne anslås å gi et proveny på om lag 500 millioner kroner, som utbetales i 2022.
Avgiften på produksjon av fisk pålegges innehavere av tillatelser etter akvakulturloven og vil gjelde oppdrettere med anlegg i norsk territorialfarvann.
Havbruksfondet har gjort både kommunepolitikere og innbyggere mer positive til oppdrettsaktivitet. Den ønskede veksten innen oppdrett er en nasjonal prioritet og får mye oppmerksomhet. Det er behov for å redusere sårbarhet og sikre mer attraktive og velfungerende bo- og arbeidsregioner langs kysten.
Også andre næringer trenger sjøareal. Vi kan se for oss vindmølleparker i sjø, vi opplever utvidelser av farledene langs kysten, og som vertskommuner skal vi legge til rette for både tradisjonelt fiskeri og fisketurisme.
Drivkraften bak nettverket er vår rolle og vår motivasjon som tilrettelegger for aktiviteter i sjø. Og vi gleder oss over en stadig økende forståelse for våre argumenter.
Vi jobber også for å styrke beredskapen og redusere forurensningsfaren langs kysten. Levende kystsamfunn trenger levende hav. Vi lever ved fjæresteinene og vet hvor sjøstøvlene trykker.
Hvorfor et Nettverk fjord- og kystkommuner?
Det er både krevende og spennende å drive lokalsamfunn. Vekst innen sjømatindustrien krever kommunal tilrettelegging og infrastruktur for etablering og videreutvikling. Å være vertskap for oppdrett gir utfordringer som setter press på kommunen.
Vertskapskommuner skal aktivt forvalte de kommunale arealene som beslaglegges både på land og på vann – det være seg industriområdene, sjøområdene, oppdrettslokalitetene og infrastrukturen som oppdrettsnæringen trenger for å produsere mat.
I de aller fleste oppdrettskommuner oppstår det konflikt mellom næringen og innbyggerne. Det er kommunens oppgave å løse disse konfliktene slik at begge parter kan leve og virke sammen. Det er umulig å sette en prislapp på uberørt natur, men svært mange innbyggere er opptatt av å ha tilgang på dette i sitt nærområde.
All form for næringsaktivitet vil i større eller mindre grad endre og påvirke naturen. Dette vil igjen påvirke innbyggernes tilgang til friluftsliv og rekreasjon. Som et eksempel kan nevnes støy og lysforurensning fra pumper og lyssetting av oppdrettsanleggene.
Enkelte steder er oppdrettsvirksomhetens inngrep utfordrende for andre næringer, for eksempel reiselivsnæringen. Mange innbyggere mener oppdrettsnæringen ødelegger uberørt natur – noe man taper på i et reiselivsperspektiv.
Oppdrettsvirksomhet skaper press i vertskapskommunene. NFKK mener at det er den enkelte kommunen selv som best vet hvilken tåleevne den har for oppdrettens ulemper. Derfor bør kommunene ha råderett over bruk av kommunale sjøarealer. NFKK sine erfaringer er at kommunene ikke har særlig innflytelse når det gjelder tilrettelegging av arealer til næringen. Når det legges opp til å øke produksjonskapasiteten, er faren at kommunenes interesser kommer under et enda større press.
Hvordan jobber Nettverk fjord- og kystkommuner?
Vi jobber for å påvirke beslutningstakere, enten det er i regjering, Stortinget eller ulike direktorater. Vi søker samarbeid med andre organisasjoner når det trengs – fordi vi sammen blir sterkere.
Lokalsamfunn langs kysten har en annen virkelighet enn Oslo. Vi må «redusere avstanden» mellom hovedstaden og steder som Alta, Kristiansund, Nærøy og Kvinnherad. Nettverkets mange folkevalgte bidrar til det. Det betyr mange røster. Det betyr mange partiorganisasjoner og mange arenaer. Det betyr også mange lokalaviser. Gjennom å koordinere krav og utspill, får vi gjennomslag.
Vårt nettverk er å regne med når kystsaker behandles. Å delta på høringer skriftlig og muntlig er en viktig del av vårt arbeid.
Vi er samlokalisert med Samfunnsbedriftene i Vika i Oslo.