NFKK og Sjømat Norge har levert felles høringsuttalelse til revidert nasjonalbudsjett. Les høringsuttalelsen under: 

Sjømat Norge og NFKK ønsker med dette å levere høringssvar til regjeringens fremlagte reviderte nasjonalbudsjett, Meld. St. 2 (2019-2020).

Vi er tilfredse med at regjeringen avviser forslaget om å innføre en grunnrentebeskatning av havbruksnæringen, slik det ble foreslått i NOU 2019:18 Skattlegging av havbruksvirksomhet.

Konkurransedyktige og forutsigbare rammebetingelser for norsk havbruksnæring er grunnlaget for at næringen skal ha trygghet for ytterligere investeringer i Norge, og at det brukes kapital i Norge fremfor at det investeres i andre land.
Vi mener at ved å ikke innføre en statlig grunnrentebeskatning slik flertallet i havbruksskatteutvalget foreslo, sikres eksisterende og nye arbeidsplasser, økt verdiskaping og økning i innbetaling av ordinære skatter og avgifter samt økt matproduksjon i Norge.

For å sikre både næringen og vertskommunene forutsigbarhet er det avgjørende at det i behandlingen etableres et bredt forlik mellom regjeringen og opposisjonen. Dette slik at skattespørsmålet avklares ikke bare frem mot Stortingsvalget i 2021, men også gir forutsigbarhet langt frem i tid. Uten en slik bred avklaring vil det være usikkerhet rundt kommunenes budsjettmessige rammer, og næringens økonomiske rammer. En slik usikkerhet vil bremse investeringer og svekke mulighetene til raskt å sette fart i norsk økonomi. Det påhviler derfor alle partier et ansvar for nå å gjennomføre gode forhandlinger med et bredt forlik som siktemål.

I Meld. St. 2 (2019-2020) foreslår regjeringen å innføre en produksjonsavgift pr. produsert kg laks, ørret og regnbueørret. Dette forslaget bygger på et felles innspill fra Sjømat Norge, Norsk Industri og Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK) for en arealeie til vertskommunene.

Produksjonsavgiften må holdes på et moderat nivå som ikke svekker næringens internasjonale konkurransekraft, og vi støtter forslaget om en produksjonsavgift på 40 øre/kg produsert laks, ørret og regnbueørret som tilføres Havbruksfondet og fordeles til kommunene og fylker etter dagens fordelingsnøkkel. Avgiften innføres med virkning fra 1. januar 2021 og innbetales som en etterskuddspliktig skatt, første gang i 2022. Avgiften utbetales til havbrukskommunene og -fylkeskommunene fra og med 2022.

Vi vil bidra til en bredt forankret løsning slik: Havbrukskommunene og –
fylkeskommunene, som et minimum, skal tilføres 60 % av vederlaget fra tildelingsrunden i
2020. Utbetalingen fordeles likt mellom 2020 og 2021 og utbetales via Havbruksfondet med basis i den etablerte fordelingsnøkkel. 40 % av salgs- og auksjonsinntekter fra kapasitetsjusteringen i 2020 tilfaller derav staten. Av salgs- og auksjonsinntekter fra økt kapasitet og nye tillatelser fra og med 2022 kan det aksepteres en ytterligere justering i forhold til fordeling og da slik at 50 % tilfaller staten og 50 % tilfaller havbrukskommuner og -fylkeskommuner etter fordelingsnøkkelen i Havbruksfondet.

Vår enighet bygger på følgende punkter:

  • Det innføres ikke en statlig grunnrentebeskatning av havbruksnæringen.
  • Vi støtter regjeringens forslag om en produksjonsavgift på 40 øre, som går til Havbruksfondet og fordeles kommuner og fylker i.h.t. den etablerte fordelingsnøkkelen.
  • Havbrukskommunene og -fylkeskommunene skal tilføres 60 % av vederlaget fra
    tildelingsrunden i 2020. Utbetalingene fordeles likt mellom 2020 og 2021 og
    utbetales via Havbruksfondet med basis i den etablerte fordelingsnøkkel. 40 % av
    salgs- og auksjonsinntekter fra kapasitetsjusteringen i 2020 tilfaller staten.
  • Av salgs- og auksjonsinntekter fra økt kapasitet og nye tillatelser fra og med 2022
    tilfaller 50 pst. til staten og 50 pst. tilfaller havbrukskommuner og -fylkeskommuner.