Alle synes å erkjenne at vi for lengst har passert grensen for hva havet tåler av plast. Det må også erkjennes at vi er i ferd med å ødelegge vårt aller viktigste matfat, ikke minst for framtidas generasjoner. Det trengs nå en kraftig mobilisering, vi må alle ta et skikkelig tak. Ord og festtaler må kort og godt bli til handling.

NFKK vil gjerne synliggjøre at vi tar dette på alvor. Og vi skjønner at det må penger på bordet for å finansiere og stimulere de mange gode krefter som allerede er i gang med det nødvendige krafttaket. NFKK oppfordrer derfor alle våre medlemmer og andre oppdrettskommuner om å sette av minimum 1 % av årets utbetaling fra Havbruksfondet, til lokale tiltak i egen kommune.

NFKK oppfordrer også storting og regjering om å bidra på en langt bedre måte enn i dag. Her må det komme vesentlig større bevilgninger som stimuli til innsamling og opprydding, men også til effektive tiltak som fremmer bedre holdninger og atferdsendring. Det trengs også effektive tiltak som fører til en langt tydeligere ansvarliggjøring i forhold til det anerkjente prinsippet om at «forurenser betaler»:

  • Et obligatorisk båtregister vil gi grunnlag for en returordning for kasserte båter. I tillegg trengs det finansiering av opprydding av båter som allerede er dumpet ulovlig.
  • Etablere en fast ordning for «fishing for litter» som kan finansieres av blant annet et nytt produsentansvar for utstyr til fiskeri og havbruk
  • Et utvidet produsentansvar som omfatter produktene når de blir avfall, også når avfallet havner på avveier. Ansvaret må skrives inn i forskrifter og frivillige bransjeavtaler.
  • Økt satsning på innovasjon gjennom statlige forskningsprogram og – midler.
  • På kort sikt må tilskuddsordningene gi kommunene og avfallsselskapene en garanti for å få dekket sine kostnader til håndtering, transport, rapportering og koordinering av ryddeaksjoner.

De næringer som henter sitt utkomme fra havet, og da ikke minst fiskeri- og havbruksnæringa, må vise at også de tar sitt ansvar på alvor. De utfordres til å bidra med finansielle bidrag og andre ressurser, slik at samfunnet og alle de frivillige kreftene opplever at de som først og fremst tjener penger i vår felles sjøallmenning; de er med i første rekke for å bekjempe det aktuelle problem.