-Tiden er nå overmoden for at oppdrett av laks og ørret må begynne å driftes i lukkede løsninger, sier Arne Roger Hansen, regionleder for Midt-Norge i Norges Miljøvernforbund. Les vårt intervju med ham.
NFKK: Hvorfor vil dere ha lukkede anlegg i steden for tradisjonelle merder?
Hansen: Bevisene er nå overveldene for at fiskeoppdrett i åpne merder har miljøskadelige virkninger på villfisk som vill-laks og sjøørret samt skalldyr og «pelletsfisk» som beiter under merdene. Derfor kan det ikke forsvares at drift i åpne merder tillates ved søknader om nye lokaliteter. Dessuten mener vi at alle åpne merder må lukkes. Og slamavfall og fôr-rester må ikke dumpes rett i sjø slik som i dag, men tas på land og brukes til gjødsel eller brensel.
Vi i Norges Miljøvernforbund ser også at dyrevelferdloven brytes daglig med stadig mer mekanisk avlusing av fisken. I 2017 døde det 52 millioner laks i de åpne merdene som følge av sykdommer og følgeskader av mekanisk avlusning. Dette kan unngås ved å drifte i lukkede løsninger.
NFKK: Men ville ikke et slikt krav om lukkede merder svekke oppdrettsnæringen?
Hansen: Vi mener at en omlegging til lukkede anlegg vil skape flere arbeidsplasser – og ikke færre, slik som oppdrettsindustrien selv liker å skape et inntrykk av. Dette mener vi fordi det er mer teknologikrevende med oppdrett i lukkede løsninger enn i åpne merder. Derfor er det også et større behov for kompetanse.
Norges Miljøvernforbund vil presisere at vi overhodet ikke er i mot oppdrett av laks og ørret. Vi ønsker kun at oppdrettsindustrien må omstille seg og drifte i lukkede løsninger slik at også våre etterkommere får oppleve rene fjorder med sunn og frisk villfisk. Samt at kystfiskere og oppdrettere kan leve side om side uten dagens konfliktnivå.
NFKK: Har dere noen nyttige redskap for de av våre medlemskommuner som tenker i disse baner?
Hansen: Ja, det har vi. Norges Miljøvernforbund har laget en veileder på hvordan kommunene kan påvirke driften mot miljømessige bærekraftige løsninger, selv om det er avlagt arealer til havbruk i planarbeidet i kystsoneplanen.
Denne veilederen kan leses her
(Foto: Ludovic Charlet)
