Stortingsmeldingen om marint vern er ferdig behandlet i Stortingets energi- og miljøkomite. I innstillingen påpeker AP, H, FRP og KrF at i prosesser med marine verneplaner i kystnære områder skal berørte kommuners og fylkeskommuners synspunkter vektlegges.
På vegne av NFKK deltok ordførerne Monica Nielsen fra Alta og Morten Storebø fra Austevoll i komiteens høring. Der ble det fremholdt at plan- og bygningsloven bør legges til grunn i arbeidet med marint vern.
NFKK er derfor fornøyd med at AP, SP, SV og MdG i merknadsform viser til at kommunene etter plan- og bygningsloven skal planlegge hvordan de disponerer egen kystsone 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen.
AP skriver at verneprosessene skal være kunnskapsbaserte og basere seg på faglige råd, og at dialogen med lokale myndigheter, næringsaktører og interessegrupper skal foregå på en måte hvor disse får en reell medvirkning. Videre mener AP at bærekraftig bruk av sjøareal er det beste vern. Det krever at prosessene er åpne, oversiktlige for alle berørte parter og at dialogen i prosessen er formell.
En rekke områder nevnes spesifikk
Sp og FrP støtter forslag om å be «(…) regjeringen ta innvendingene fra Inderøy og Steinkjer kommuner til følge og avslutte arbeidet med opprettelse av marint verneområde i Bøgin etter naturmangfoldloven § 39 for godt.»
Mens AP understreker at verneprosessen i Børgin må stoppe, og understreker at det er en rekke lokale aktører fra igangsatte prosesser som er sterkt kritiske til prosessene i de ulike områdene.
Videre viser AP spesielt til prosessene i Lopphavet, Krossfjorden, Ytre Hardangerfjord og Oslofjorden/Skagerak, og at vern og bruk henger nøye sammen og at det trengs klare retningslinjer; «Fra andre meldes det om et behov for mer formell dialog, og at verneforskriftene kommer før vern vedtas. De viser også til at det er usikkerhet rundt hvilke fiskeredskap som kan brukes og hvordan kaier og anlegg skal benyttes langs kystsonene. Langs kystlinjen til Lopphavet er det bekymring over at et stort havområde vil bli helt fredet, og at dette vil ha stor påvirkning på fiskerikommunene Alta, Loppa, Hasvik og Hammerfest. Disse medlemmer viser til at dette eksempelet viser at det også bør ses på hvordan samspillet i prosessene skal foregå bedre, når det er flere kommuner som er berørte.»
AP og FrP fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen påse at kommunene og næringsaktørene involveres på en god måte i alle verneprosessene omtalt i Meld. St. 29 (2020–2021).»
Verneforskriften
AP, H, SV, V, KrF og MdG skriver at de «(…)har merket seg at det i forslag til verneforskrift legges opp til at aktivitet som i dag pågår i området, kan fortsette, slik som fiske og lokal næringsutvikling. Nye tiltak må behandles av forvaltningsmyndigheten, og hvis de ikke er i tråd med vernereglene, må det søkes dispensasjon. Dispensasjon vil kunne gis dersom tiltakene ikke påvirker verneverdiene i nevneverdig grad. Dette flertallet viser til at det er viktig at reglene for dispensasjon må utarbeides i samarbeid med både kommunene og Miljødirektoratet.»
Mens Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener at vern ivaretas best gjennom aktivt bruk og marint vern vil kunne innebære negative konsekvenser for utviklingen av lokalsamfunnene og næring, herunder også landbruk.
Og mener videre en innføring av marin verneplan langs store deler av Trøndelagskysten vil bety at staten tar bort et meget stort matproduksjonspotensial i områder som er viktige for norsk havbruk. Dette henger ikke sammen med ønsket om utvikling, vekst og verdiskaping av havrommet. For Trøndelag mener Frp og SP det vil bety at en sperrer av mer eller mindre hele kommuner for denne viktigste næringen.
Link til innstillingen som er søkbar: