Uttalelse fra NFKKs årsmøte 2020:
Kystinfrastruktur er motkonjunkturpolitikk for fremtiden
Koronapandemien har skapt store utfordringer for det norske samfunnet, men det er også en mulighet til å satse mer på viktig infrastruktur. Havet er og blir en viktigere bidragsyter for fremtidig velstand, vekst og arbeidsplasser. OECD anslår at de havbaserte næringene kan doble sitt bidrag til den globale økonomien innen 2030. Satsing på kystinfrastruktur er derfor motkonjunkturpolitikk for fremtiden.
Ved siden av at koronapandemien har utfordret den norsk folkehelsen, så har den også satt den norske økonomien langt tilbake. Det er over 400 000 helt eller delvis arbeidsløse – den største ledigheten etter krigen – og nedgangen i økonomien for 2020 er forventet å bli på om lag 9 prosent (ifølge NHO).
Som organisasjon for fjord- og kystkommuner, vil NFKK understreke viktigheten av å få økonomien i gang igjen, ikke minst med tanke på de konsekvensene dette har for alle arbeidsledige og deres familier. Men det er også viktig å sette innsatsen inn mot å stimulere fremtidens næringer. Da må Regjeringen se til kysten. Kysten er helt sentral i Norge både for sjømatproduksjon, energiproduksjon og mineralnæringene. Her ligger et stort potensiale for både blå og grønn vekst, og vi vet at grønn skipsfart er fremtiden både innen person- og godstransport, samt kompetanseutvikling i mange næringsklynger langs kysten. Trolig vil også mange av løsningene både innen medisin og for å løse klimautfordringene finnes i havet og langs kysten. Her ligger altså både dagens og morgendagens arbeidsplasser og grunnlag for Norges fremtidige velferd, slik både OECD og Regjeringen selv har påpekt.
Helt sentralt for å utvikle dette potensialet er god infrastruktur. Satsing på god infrastruktur er også god motkonjunkturpolitikk. I tillegg ligger bevilgningene til kyst 2 milliarder bak planene i NTP 2018-2023. Regjeringen har således en gyllen sjanse til å utvikle kysten for fremtiden, og NFKK vil peke på fire områder som regjeringen må vektlegge i RNB og i neste års statsbudsjett:
- Fylkesveier. Det må en kraftig opp-prioritering av fylkesveinettet til. Veinettet langs kysten er mange steder svært dårlig. Her må en styrke bevilgningene til fylkesveiene, fordi de er viktige for næringstransporten og gode veiløsninger for havnene slik at mest mulig av tungtransporten går på sjø.
- Ferjeavløsningsordningen. Ferjeavløsningsordningen må styrkes og innrettes slik at flere prosjekter kan bli realisert.
- Havn. Gode havnetilbud er avgjørende for å få effektive og miljøvennlige transporttilbud. Staten har nå en gylden mulighet til å videreutvikle havnene langs kysten bl.a. gjennom tilskuddsordningen for effektive og miljøvennlige havner, herunder en god ivaretagelse av fiskerihavner og den etablerte havneinfrastruktur.
- Sjøtransport. Styrke og utvikle tilskuddsordningen for godsoverføring fra vei til sjø, forenkle ordningen og gjøre den mer tilgjengelig for flere. Dette er viktig fordi bl.a. sjømatproduksjonen vil øke vesentlig i årene som kommer. Veksten kan ikke tas på vei alene, men må i størst mulig grad overføres til båt.
- Bredbånd. Sterkere satsing på bredbåndsløsninger som gjør at virksomhetene kan bidra og utvikle seg på en nasjonal og internasjonal konkurranseflate. Gode IT løsninger og bredbånd er helt avgjørende for at mange av bedriftene skal kommunisere med sine markeder og kunder nasjonalt og internasjonalt, noe ikke minst koronapandemien har vist. Men mange steder er manglende bredbånd en hemsko for etablering og utvikling.
I tillegg til dette er det vesentlig at Regjeringen styrker arbeidet med flåtefornyelse av kystflåten, styrker arbeidet for å hindre ulovlig kabotasjekjøring og innfører veiprising. Det vil gjøre sjøtransporten enda mer konkurransedyktig, bidra til en sikrere og grønnere transport, samtidig som det legger til rette for utvikling av fremtidens arbeidsplasser langs kysten.
