Om man nå lar være å investere i infrastruktur for samferdsel, blir befolkningen og næringslivet langs kysten sittende med svarteper. Det går frem av et vedtak fra NFKKs årssamling for 2022.

Her følger vedtaket som NFKK gjorde den 1. april:

Ikke bruk kysten som salderingspost

Strammere statsbudsjett må ikke gå utover investeringene i samferdselsinfrastruktur langs kysten. Det vil kunne ramme trafikksikkerhet, verdiskaping og omstilling i næringslivet.

Samferdselsinfrastrukturen langs kysten er mer enn bare veier i naturskjønne omgivelser. Det er infrastruktur for verdiskaping og omstilling av norsk økonomi. Næringsaktivitetene på havet er en bærebjelke for velferdssamfunnet.

OECD anslår at de havbaserte næringene kan doble sitt bidrag til den globale økonomien i 2030. Mye av veksten er forventet å komme i næringer hvor Norge allerede har viktige fortrinn langs hele kysten. Men det blir ingen vekst innen havbaserte næringer uten en god tilknytning mellom kysten og markedet.

Bærekraftig omstilling og vekst i de marine og maritime næringene krever satsning på infrastruktur langs kysten.

Det har lenge vært en nasjonal målsetning å flytte gods fra vei til sjø og bane. Til tross for at det har vært et uttalt ønske, har det så langt blitt med tanken også i den siste transportplanen. Selv om regjeringen viderefører godsoverføringsmålet, følges det ikke opp med konkrete tiltak. Forrige regjering skrev at hvis man skal «kunne oppnå godsoverføring i et så stort omfang (…) vil det være behov for omfattende økonomiske virkemidler og investeringer ut over det som foreslås i denne meldingen». Og viste til Stortingsmeldingen om Nasjonal Transportplan. Den nye regjeringen tar heller ikke innover seg de utfordringene som veitransporten medfører og gir få svar på hvordan man skal nå mål om mer gods på sjø og bane gjennom å styrke samspillet mellom lokalt næringsliv og havnene.

Persontransport og utbygging av veinettet i sentrale strøk har spist opp mye av samferdsels-satsningen de siste årene. Samtidig har kystinfrastrukturen blitt prioritert ned gjennom reduksjon av allerede marginale budsjettmidler i statsbudsjettet.

Kystinfrastruktur må ikke bli et offer i utfordringsbildet på veien til budsjettenighet.

Nettverk fjord- og kystkommuner mener regjeringen nå må vise at den satser på kysten. Det er en satsning på verdiskaping og på omstilling av næringslivet. Og en prioritering som støtter opp om der verdiene skapes.

NFKK forventer at statsbudsjettet for 2023 opprettholder arbeidet med å styrke infrastrukturen langs kysten og styrkes utover nasjonal transportplan 2022-2033.

Nettverk fjord- og kystkommuner mener følgende må prioriteres høyt for å imøtekomme og å legge til rette for grønn omstilling og vekst i blå næringer:

1)           Fylkesveier

Selv om kysten er viktig for landets verdiskaping, står transportinfrastrukturen for fall. Et vedlikeholdsetterslep, som ifølge kommunesektorens organisasjon KS er på nærmere 62 milliarder kroner, utfordrer trafikksikkerhet og hemmer bedriftenes konkurransekraft.

Nesten all næringstransport starter på en dårlig fylkesvei. En realisering av mulighetene i havrommet setter krav til at vedlikeholdsetterslepet hentes inn. Fylkesveinettet er det desidert største veinettet vi har. Vi har mange flere fylkesveier enn riksveier. De er viktige for næringslivet, og sørger for at veinettet henger sammen.

NFKK forventer at regjeringen fortsetter satsningen i NTP med å styrke fylkesveiene og at beløpet som er avsatt til fylkesveiene minst må være like stort i første- som i andre planperiode, og i sum økes betraktelig.

2)           Sjøtransport

Tungtransporten på norske veier vil øke voldsomt de neste årene. Ifølge grunnprognoser fra Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2027 vil antall tunge lastebiler øke med hele 70 prosent de neste 30 årene. Sjøtransporten, som har stått for brorparten av det norske transportarbeidet, skal i perioden bli tatt igjen og forbigås av veitransport. Det kommer med andre ord til å bli trangt om plassen på norske landeveier.

Det har lenge vært en nasjonal målsetting å flytte gods fra vei til sjø og bane. Men selv om det har vært et uttalt ønske å flytte mer tungtransport fra land til sjø og bane, har det så langt blitt med tanken. Avstanden fra produksjon til marked medfører at lokalsamfunnene har behov for bærekraftige og effektive transportløsninger. Sjøtransporten krever minimalt med infrastrukturinvesteringer sammenlignet med vei, og utslippet halveres fort når gods går fra vei til sjø og bane.

NFKK forventer at regjeringen tar innover seg de utfordringene som veitransporten medfører og legger til rette for godsoverføring gjennom å styrke samspillet mellom lokalt næringsliv og havnene, satser på utbedringer av farleder og styrker tilskuddsordningen for effektive og miljøvennlige havner.

3)           Ferje- og hurtigbåttilbud

Ferjene er en viktig del av samferdselstilbudet i distriktene og binder kystsamfunnene sammen med omverden. For kystkommunene er et billigere og mer forutsigbart fergetilbud avgjørende for å beholde og utvikle attraktiviteten. Næringslivet som skal frakte varene sine ut i et marked er helt avhengig av god infrastruktur.

NFKK forventer at regjeringen sikrer et robust ferje- og hurtigbåttilbud med høy frekvens og reduserte priser langs kysten.

Bildet er fra Svolvær. (Foto: Valdemaras D. / Unsplash)