Uttalelse fra NFKKs årsmøte 2020:
Kyst- og fjordkommunene trenger en arealleie for å bygge attraktive lokalsamfunn
NFKK viser til enigheten mellom Sjømat Norge og Norsk Industri om å innføre en moderat arealleie for oppdrettsnæringen.
Havbruksnæringen trenger forutsigbare rammevilkår og ikke skatteskjerpelser i form av en statlig grunnrenteskatt som svekker konkurransekraften. Med økt aktivitet i Norge vil næringen kunne bidra med flere arbeidsplasser, økt og mer bærekraftig matproduksjon og økte skatteinntekter basert på ordinære skatter. For å få denne økte aktiviteten må Regjeringen avlyse en statlig grunnrenteskatt, og heller innføre en moderat arealleie som i hovedsak kommer kyst-kommunene til gode.
Norsk næringsliv står midt i en svært krevende tid. NFKK mener at det er viktig at Regjeringen nå gir trygghet rundt fremtidige rammebetingelser for norsk havbruksnæring. Enkelte investeringer er satt på vent, og det er nå behov for at Regjeringen vurderer tiltak for å få igangsatt prosjekter som vil øke den bærekraftig matproduksjonen langs den norske kysten.
NFKK viser videre til mindretallets forslag i NOU 2019: 18 Skattlegging av havbruksvirksomhet der det foreslås å videreføre Havbruksfondet. I følge mindretallet vil dette bidra til både å sikre havbruksnæringens internasjonale konkurransekraft, gi rom for nødvendige bærekraftinvesteringer og samtidig gi vertskommunene en rettmessig andel av inntektene. Dette er i tråd med Stortingets bestilling om hvordan vertskommunene kan sikres stabile og forutsigbare inntekter, samt intensjonen om at en slik skattlegging ikke skal påvirke næringens konkurransekraft.
NFKK mener at fordelingen i Havbruksfondet i hovedsak bør videreføres slik at 70 prosent av inntektene går til vertskommunene ut fra deres andel av klarert lokalitetsbiomasse, 10 prosent går til vertsfylkene etter samme nøkkel og 20 prosent til staten. Ved å kombinere inntekter fra salg av vekst med en ordning hvor næringen betaler en moderat arealleie, vil Havbruksfondet bli mer robust og mindre avhengig av vekst i næringen.
En arealleie må innrettes slik at det blir en forutsigbarhet både for havbruksbedriftene og kommunene. NFKK mener at hvis man mangler tillitt til at vertskommunene er i stand til å ta vare på sin egen husholdning, så kan man vurdere en ordning med porsjonerte utbetalinger fra Havbruksfondet. et kan settes et tak for hvor store de årlige og totale utbetalinger skal være, og for hvor mye enkeltkommuner kan motta årlig.
Spørsmålet om statlig grunnrenteskatt koker ned til et spørsmål om hvorvidt vi ønsker at dette skal være en norsk fremtidsnæring. Ingen andre land har en slik særskatt på havbruk.
Havbruksnæringen er en mobil næring som ikke er avhengig av norske fjord- og kystområder. På grunn av geografinøytral teknologi både lenger til havs og på land øker den globale konkurransen.
Skroting av Havbruksfondet og innføring av statlig grunnrenteskatt betyr en kraftig omfordeling av midler fra kommunene hvor næringen befinner seg, til Oslo og statskassa. Videre vil en skjerpet særskatt på næringen svekke investeringer langs kysten og gi færre lokale arbeidsplasser.
NFKK mener at det er et stort behov for en avklaring i revidert nasjonalbudsjett angående forslaget fra NFKK, Sjømat Norge og Norsk Industri om en arealleie for oppdrettsnæringen i favør vertskommunene. En slik avklaring vil også måtte komme, for å imøtekomme vedtaket i Stortinget i juni 2018, der det avslutningsvis heter: «Saken må sluttføres i Stortinget våren 2020, med sikte på mulig ikrafttredelse medio 2020. Havbruksfondets innretning og fordeling sees i sammenheng med annen beskatning».
