Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
Selv om pandemien preger revidert nasjonalbudsjett i svært stor grad, er det noen lysglimt. Bedre kommuneøkonomi, billigere ferger og en moderat produksjonsavgift for vindkraft som skal tilfalle vertskommunene er blant disse.
Tradisjonen tro la regjeringen frem forslag til en ny produksjonsavgift i revidert nasjonalbudsjett. Denne gangen en avgift på vindkraft.
Mer til vertskommunene
Regjeringen skriver at de tar sikte på å innføre en moderat produksjonsavgift på vindkraftverk fra 2022. Inntektene fra avgiften tilfaller staten, men skal fordeles til vertskommunene. Avgiften utformes som en ordinær særavgift. Regjeringen mener at den svake lønnsomheten i vindkraftnæringen tilsier at det ikke er aktuelt å innføre en grunnrenteskatt nå.
- Utnyttelse av naturressurser må komme vertskapskommunene til gode for å skape lokal aksept og utvikling. Slik vi erfarer med Havbruksfond og produksjonsavgift på oppdrett, har innbyggerne i kommunen større aksept for naturinngrep når en avgift tilfaller vertskommuner, sier daglig leder Anna Ljunggren.
Ferger
I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen videre å redusere ferjetakstene og endre fordelingen av midler til båt og ferje. I tillegg foreslår regjeringen å gi tilskudd til veiprosjekter som avløser ferjer.
- Ferjer og god infrastruktur som broer og tunneler, er viktig for næringslivet og alle som bor langs kysten. Vi må derfor sikre gode økonomiske rammer for fylkeskommunene og en rettferdig fordeling av midlene, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H) i en pressemelding fra Regjeringen.
- For kystkommunene er et billigere og mer forutsigbart fergetilbud avgjørende for å beholde attraktiviteten. Næringslivet som skal frakte varene sine ut i et marked er helt avhengig av god infrastruktur. Disse grepene som regjeringen nå tar er viktig for våre medlemskommuner, sier Ljunggren.
Regjeringen foreslår 120 millioner kroner til reduserte ferjetakster i år. Bevilgningen i revidert nasjonalbudsjett kan ifølge samferdselsminister Knut Arild Hareide legger til rette for at ferjetakstene kan reduseres med 10 prosent allerede andre halvår 2021.
Videre foreslås det å styrke fergeavløsningsordningen. Gjennom denne ordningen kan fylkeskommunene få delfinansiert veiprosjekter som avløser eller korter inn på ferjesamband.
Ferjeavløsningsmidlene utbetales over mange år, men fylkeskommunenes kostnader til veiprosjektene er størst i starten av perioden. Regjeringen foreslår derfor et øremerket tilskudd som kan hjelpe dem med rentekostnadene de første årene etter at prosjektene er ferdigstilt.
Rullerende MTB
Stortinget har bedt regjeringen utrede en ordning med rullerende maksimal tillatt biomasse (MTB), med sikte på å innføre en prøveordning som skal bidra til økt bearbeiding og verdiskapning.
I revidert nasjonalbudsjett presenteres rammene for en prøveordning med rullerende MTB som skal sendes på høring.
- Regjeringen mener det vil være utfordrende å realisere en prøveordning med rullerende MTB under de forutsetninger som Stortinget har skissert i sin innstilling og anmodningsvedtak. Dette gjelder særlig med hensyn til formålet om økt bearbeiding, og at ordningen ikke skal gi økt miljøbelastning eller redusert fiskevelferd. Gitt anmodningsvedtakets utforming, vil regjeringen likevel sende forslag til en mulig prøveordning med rullerende MTB på høring, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) i en pressemelding fra Regjeringen.
- Vi er positive til en prøveordning med utvidelse av produksjonskapasiteten kalt rullerende MTB, men forutsetter at dette gjennomføres ved at det betales et proveny tilsvarende det som var gjeldende forrige gang det ble utprøvd i 2016. Et slikt proveny må fordeles til kommunene gjennom Havbruksfondet. For NFKK er det ellers viktig å poengtere at en slik ordning må sikre en jevnere og økt råstofftilgang til slakteri og foredlingsanlegg i Norge, og gjennom dette flere arbeidsplasser, sier styreleder Ole Haugen.
Kommuneøkonomi
Regjeringen foreslår at kommunesektoren får en vekst i frie inntekter på mellom 2 og 2,4 milliarder kroner i 2022. 400 millioner av dem skal gå til fylkeskommunene.
Regjeringen foreslår også en korona-støtte til kommunene på 7,3 mrd på toppen av de frie inntektene. Pengene skal delvis gå til økt innbyggertilskudd, i tillegg blir det satt av en del til såkalte skjønnsmidler. Pengene skal også gå til å kompensere lokale bedrifter fr tap som følge av smitteverntiltakene.