Attraktive lokalsamfunn handler om mer enn å tilrettelegge for næringsvirksomhet.

-Næringsutvikling handler om å tilby areal og potensielle arbeidstakere, men vel så viktig er det å kunne tilby gode skoler, ledige barnehageplasser, et rikt kulturliv, idrettsarenaer og infrastruktur. Dette er tilbud som nærmest tas som en selvfølgelige, men som selvsagt koster penger. Oppdrettsnæringen og andre næringer trenger  folk. Ikke bare i form av direkte ansatte i bedriften eller tilgang på potensielle nye arbeidstakere, men gode lærere og barnehagelærer, mennesker som brenner for kultur og idrett og som engasjerer barn og voksne. Ja, folk som gjør en kommune til et samfunn, sa daglig leder Anna Ljunggren da hun holdt innlegg på Nordlandskonferansen 2019.

NFKK mener at så langt har ikke staten vært villig nok til å innse at det koster å legge til rette for oppdrettsnæringen. Vi tørr påstå at den generelle samfunnsutviklinga, godt hjulpet av statlig politikk og den ordinære inntektsutviklinga for kommunene og for innbyggerne viser at det meste går i favør de store byene og mer sentrale strøk.

Kommunene må balansere  mellom ulike interesser

Sjøarealene er dyrebare og attraktive områder som det stadig er store interessekonflikter rundt. Det er dessverre et økende konfliktnivå mellom den mer tradisjonelle bruken og oppdrettsvirksomheten.

-Fiskere hevder at oppdrettsanleggene på ulikt måte ødelegger eller reduserer fisket i mange sjøområder. Det er konflikt mellom oppdrett og miljø. Oppdrettsanleggene beskyldes for store utslipp av slam, rømning svekker villaksstammen i elvene, lakselus påvirker villaksen. Det er konflikt mellom oppdrett og interesser knyttet til friluftsliv og rekreasjon, der det framheves både estetiske, støy- og ferdselsrelaterte ulemper. Kommunene har i dette bildet en ganske krevende oppgave med å ivareta en forvaltning som både er tilretteleggende og forebyggende. Da kommer også forventninger fra innbyggere og andre om at oppdrettsvirksomheten må gi noe mer tilbake til lokalsamfunnet, fortsatte Ljunggren.

Kommunene må få noe igjen for aktiviteten i fjæresteinene

Det er i Norge en lang tradisjon for at de som benytter lokale naturressurser i sin virksomhet skal betale for seg til lokalsamfunnene som legger til rette for at dette gir verdiskaping og verdifulle inntekter til storsamfunnet og til kommersielle interesser.

-Norsk oppdrettsnæring er en økonomisk suksesshistorie. Den økonomiske suksessen bygger på at næringen gis tilgang til en begrenset naturressurs i form av sjøarealer som tilhører fellesskapet i små og store kommuner langs kysten. I fjor var det første gang alle vertskommunene fikk noe særlig igjen for tilrettelegging av areal til oppdrettsnæringen. I medieoppslag blir de kommunene som får de høyeste utbetalingene fra Havbruksfondet trukket frem. Men i snitt får kommunene ca 5.700 kroner pr innbygger- ikke årlig, men i 2018. Hvor mye det blir utbetalt fra Havbruksfondet neste gang er det ingen som vet i dag. Det eneste vi vet er at det er høyst usikkert. Det er mange variabler som er med på å bestemme det; sykdom og lus, betalingsevne i næringen, markedet og handelspolitiske forhold, la hun til.

Prinsippene for fordeling fra Havbruksfondet er gode, ulempen er at tilførselen av inntekter i fondet er avhengig av vekst, og er derfor lite forutsigbar. I tillegg kommer disse inntektene fra salg av nye eksklusive rettigheter som de aller, aller færreste har råd til å konkurrere om.

-Vi mener at det er på tide å anerkjenne at det er bare rett og rimelig at de som bidrar til denne verdiskapingen – de som bor og arbeider i de mange lokalsamfunn som huser oppdrettsnæringen – de fortjener også å få noe mer igjen. Kommunen må sikres forutsigbare og stabile inntekter, ja en rimelig andel av verdiskapningen, slo hun fast.

Norge har en fantastisk lang, flott og fruktbar kyst. For oss i Nettverk Fjord og Kystkommuner er havbruk- og sjømatnæringene veldig viktige og noe vi er opptatt av å spille på lag med, både for å skape lokale arbeidsplasser og verdiskapning og for å bidra til en sunn og klimavennlig matproduksjon.