Følgende uttale ble gitt under NFKKs høstsamling 27.-28. oktober 2016.

et har framkommet en del uklarheter om fordeling av vederlag knyttet til «Forskrift om auke av maksimalt tillaten biomasse for løyve til akvakultur med laks, aure og regnbogeaure i 2015». I en e-post om dette fra Oddbjørn Müller Grønvik, førstekonsulent ved Nærings- og fiskeridepartementet, som svar på spørsmål fra NFKK’s nestleder Ruth Grethe Ø. Erikssen, framkommer bl.a. følgende:

«Det er tidligere bestemt av Stortinget at inntektene fra tilbudet om 5 % vekst skal fordeles 50/50 mellom staten og den kommunen der den enkelte tillatelse som tar i bruk tilbudet er tilknyttet(vår uthevelse), og ikke gjennom havbruksfondet med en 80/20-fordeling. Dette henger sammen med at tilbudet om 5 % vekst ble lyst ut i 2015, mens Stortinget bestemte at den nye 80/20-fordelingen skal gjelde for tildelinger fra og med 1. januar 2016.»

NFKK er prinsipielt uenige i at vederlaget for denne veksten ikke skal tilpasses innretningen av havbruksfondet, noe som senest framgikk av NFKKs høringssvar på innretningen av havbruksfondet 6. januar 2016.

Under høstsamlingen den 27.oktber 2016 deltok fiskeriminister Per Sandberg. Svært gledelig meddelte han her en annen og mer rettferdig tolkning av ovennevnte fordeling av vederlag. Han bekreftet at alle innbetalinger etter 1.1.2016 knyttet til vederlag for ny vekst skal inngå i havbruksfondet, og fordeles iht. bestemmelsene for dette fondet. Nærmere bestemt betyr dette en 80/20-fordeling mellom kommuner (inkl. fylkeskommuner) og staten, og det betyr at 60 prosent skal tilfalle alle kommuner som har avsatt lokaliteter for oppdrett av laks og ørret, og da nærmere bestemt iht. andel lokalitets-MTB.

På høstsamlingen deltok også Ingrid Heggø (AP) fra næringskomiteen på Stortinget, og hun bekreftet at det var slik Arbeiderpartiet også ønsket at ordningen knyttet til vederlag for vekst skulle gjennomføres. Ekstra gledelig var det at hun også tok til orde for at en reduksjon av eksportavgiften skulle omfordeles i favør havbruksfondet og kommunene. Dette er et syn som har NFKKs fulle støtte, særlig når næringas fortjenestemarginer gjennom år har vist at dette har svært marginal betydning for inntjeningen.

Den uforutsette fraværende kapasitetsveksten i havbruksnæringen i 2016, som følge av havbruksnæringas luseutfordringer og de strenge bestemmelsene som i forhold til dette regulerer veksten, medfører langt mindre tilføring til havbruksfondet enn forventet. NFKK er redd for at dette på ingen måte vil stimulere til bedre arealtilgang og den ønskede tilrettelegging blant kystkommunene. I så måte blir det enda mer viktig at havbruksfondet blir reelt, og slik at utbetalinger iht. intensjonene kommer i 1. kvartal 2017.

Det er for øvrig veldig viktig å minne om at hele intensjonen med havbruksfondet er mer rettferdig fordeling av verdiskapningen, og å sikre at kystsamfunn forblir attraktive bo- og arbeidsplasser. Dette er en forutsetning for en videreutvikling av havbruksnæringen, slik de aller fleste synes å ønske.

Havbruksnæringen har de senere år hatt liten eller ingen vekst, og sågar i 2016 vil man i sum oppleve negativ produksjonsvekst. Dette skyldes til dels tvunget forsert utslakting, der langsiktige og stabile produksjons- og leveringsplaner blir tilsidesatt. Dette har negative konsekvenser for sysselsettingen direkte i næringen, men også i service- og leverandørnæringene.

NFKK er også urolig for hvilke utslag dette kan få på markedssiden, som kan oppleve at den stabile tilgangen av norsk laks har blitt svekket. Det paradoksale i denne utviklingen er at konsesjonseierne sitter igjen med enda større superprofitt, som følger av en økende etterspørsel som ikke møtes med tilsvarende produksjons- og tilbudsøkning. Prisen og inntjeningen øker altså, til glede for de få, mens andre aktører og kommunene opplever tapt inntjening og sysselsetting som følge av produksjonsnedgangen.

Avslutningsvis vil NFKK vise til vår bekymring og våre innspill som er meddelt om utviklingskonsesjoner, bl.a. vårt høringssvar til nytt vekstsystem i havbruksnæringen, datert 21. september, og i brev av 5. oktober om «Forslag til endringer i ordningen med utviklingskonsesjoner». Vi er overbevist om at de velmente incitament som ligger i ordningen også ville gitt tilnærmet samme resultat om det ble mot rabatterte vederlag (f.eks. halvparten av ordinært vederlag). NFKK vil ellers gjenta og minne om behovet for å stimulere til teknologiutvikling som sikrer mer innenlands bearbeiding og verdiskaping, i stede for at det fortsetter en utvikling der dette skjer i utlandet og i såkalte transittland.

Last ned uttalelsen som pdf-fil her