NFKK har oppfattet at det er fire forhold som er sentral i denne høringen:

• Etablerte aktørar vil få tilbod om å utvide kapasiteten (MTB) for gjeldande matfiskløyve for laks, aure og regnbogeaure med 5 prosent.

• Det blir sett som vilkår, for heile løyvet som blir utvida, at det i lokalitetar der løyvet blir utnytta skal det aldri vere meir enn 0,1 vaksne holus av lakselus (Lepeophtheirus salmonis) i gjennomsnitt per fisk.

• Grensa skal haldast ved bruk av maksimalt to kjemiske behandlingar per produksjonssyklus.

• Vederlaget er 1 500 000 kroner for løyve avgrensa til 780 tonn eller 945 tonn. For løyve med anna avgrensing enn dette er vederlaget 38 461,50 kr per tonn løyvet blir utvida med.

NFKK har følgende kommentarer og innspill til forslaget:

• Veksten på 5 prosent i eksisterende anlegg må være bærekraftig før den iverksettes. Dette bør skje i dialog med kommunene der anlegget er plassert for å sikre god vurdering av eventuelle miljøkonsekvenser i kommunenes sjøområder. Vi viser konkret til diskusjonen om villaksen.

• NFKK er positive til strenge lusekrav. Problemet med lus må bekjempes og om kravene regjerningen foreslår bidrar til dette, stiller NFKK seg positive til forslaget.

• NFKK er positive til at regjeringen vil kompensere kommunene for vekst i merdene. NFKK vi minne om at det er svært viktig å få på plass en varig løsning for havbruksnæringen og kommunene. Det bør derfor innføres en ressursavgift/arealavgift som betales til kommunene basert på MTB og/eller faktisk produksjon på årlig basis. NFKK har tidligere foreslått en slik modell.

• Kommunenes andel av vederlaget for MTB-økningen må fordeles i henhold til prinsippene NFKK har foreslått for arealavgift/ressursavgift. Det vil si en fordeling tilsvarende den enkelte kommunes andel av total produksjon i landet, eller andel av totalt tildelt MTB, og ikke som forslått til «berørte kommuner». Sistnevnte vil jo innebære at det kun blir de kommunene hvor selskapene søker/bestemmer lokalisering av utvidet MTB som vil få glede av et slikt vederlag.

 

En ressursavgift til vertskommunene må på plass raskt

NFKK er opptatt av å kunne bidra til forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Et svært viktig moment for å sikre dette er motiverte kommuner, som aktivt bidrar både med å tilrettelegge og forbygge. I denne sammenheng vil bl.a. interkommunale kystsoneplaner bli et viktig verktøy, blant annet for å kunne oppnå soneinndelinger som sikrer nødvendig dynamikk og fleksibilitet i lokalitetsstrukturen, herunder også nødvendige «branngater» og effektive brakkleggingsløsninger. Herunder vil det også være viktig å understreke at kommunene vil ha en sterk egeninteresse av å tilrettelegge for bærekraftig vekst, fordi det motsatte vil gi bare kortvarige gleder, ikke minst for de berørte lokalsamfunn og vertskommunene.

Den ønskede veksten i havbruksnæringen vil også være helt avhengig av attraktive lokalsamfunn, der oppdrettsvirksomheten utøves. Dette betyr lokalsamfunn med gode kommunale tjenestetilbud, det betyr lokalsamfunn som evner å tilrettelegge for en positiv utvikling på bred front. Alle vet at dette fordrer ressurstilgang i form av gode nok inntekter til de samme kommunene, og ikke en videreføring av en situasjon som av oppdrettskommunene oppleves som forbruk av lokale verdifulle naturressurser der det aller meste av gevinsten ender opp andre steder enn i lokalsamfunnet. Sistnevnte kan anta enda større dimensjoner, dersom utenlandske interessenter gjør enda større inntog i den kommunale sjøallmenningen.

NFKK har lenge jobbet for en ressursavgift/arealavgift fra havbruksnæringen direkte til kommunene. Det er gledelig at det er bred politisk støtte i Stortinget for en slik løsning og vi oppfatter at regjeringen ønsker å finne en løsning som kompenserer kommunene for bruk av sjøarealet. NFKK mener det er viktig å få på plass en varig avgiftsordning så snart som mulig for å sikre at alle, både nye og tidligere havbrukskommuner, får ta del i verdiskapingen fra havbruksnæringen, og for å sikre at kommunene aktivt ønsker å tilrettelegge for denne virksomheten.

NFKK vil også vise til vedtaket i næringskomiteen på Stortinget i desember 2013 om utredning av arealavgift: Flertallet i Stortinget er av den oppfatning at en slik utredning må være målrettet og konsentrere seg om hvordan kommunene skal få en langsiktig og stabil andel av verdiskapningen knyttet til havbruk. Alle berørte parter, inkludert organisasjonen Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK), bør være involvert i utredningsarbeidet. Flertallet i Stortinget viser til at både næringen og de berørte kommunene er enige om at en slik avgift kan være viktig for å sikre at kommunene skal få sin andel av verdiskapningen. Flertallet understreker at en eventuell arealavgift må innrettes slik at den ivaretar små oppdrettere.