– Havbruk har dannet grunnlaget for utvikling av lokalsamfunn, og har ringvirkninger langt utover merdkantene. Samtidig må utfordringene med fiskehelse og fiskevelferd løses for at næringen kan utvikles videre. Nå skal vi være med å utvikle rammevilkårene for fremtidens havbruk, sier Amund Hellesø, styreleder i NFKK og ordfører i Nærøysund kommune. 

Regjeringen har lagt frem sin havbruksmelding som skal stake ut kursen for den videre utviklingen av havbruksnæringen.

– Regjeringen vil utvikle akvakulturnæringen og legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping. Da må vi modernisere havbrukspolitikken. Hovedgrepet i stortingsmeldingen er at vi først og fremst vil regulere hvordan produksjonen påvirker miljø, fiskehelse og -velferd, og ikke hvor mye som produseres, sa fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss under fremleggelse av havbruksmeldingen.

Regjeringen sender nå havbruksmeldingen til Stortinget for behandling og vedtak av havbruksnæringens fremtidens rammevilkår.

– Havbruksmeldingen er resultat av et grundig arbeid som har pågått over tid. Vi skal ha respekt for det arbeidet som er gjort, og vi vil gå nøye gjennom forslaget for å få overblikk over helheten i forslaget, sier Hellesø.

– Vi skal i den videre politiske behandlingen komme tilbake med konstruktive innspill og være med å utvikle rammevilkårene for fremtidens havbruk, sier Hellesø.

Regjeringen har blant annet foreslått at akvakulturvirksomhet må reguleres ut fra faktisk påvirkning, samt sørge hensiktsmessig fordeling og utnyttelse av samfunnets knappe ressurser.

– At regjeringen foreslår å erstatte kollektive nedtrekk med mer målrettede tiltak, har fjord- og kystkommunene etterspurt i flere år. Vi er glade for at regjeringen har lyttet til dette, men må samtidig se hvordan dette henger sammen med resten av forslaget, sier Hellesø.

Fjord- og kystkommunene forventer politisk handlekraft for å sikre bærekraftig vekst, og har vært tydelige på at kortsiktige politiske hensyn ikke må komme i veien for en langsiktig og bærekraftig utvikling av sektoren.

– Tusenvis av arbeidsplasser er direkte knyttet til driften på hav og på land, og et enda større antall finner sysselsetting i en bred forsyningsindustri. Det er avgjørende at havbruksmeldingen legger til rette for forutsigbare rammevilkår som står seg over tid, poengterer Hellesø.

– Skal vi lykkes er det viktig at alle tar ansvar for at vi får konstruktive diskusjoner og brede forlik gjennom den politiske behandlingen av næringens framtid. NFKK oppfordrer Stortinget til å vise ansvarlighet og la havbruksmeldingen bli et verktøy for videre bærekraftig vekst og utvikling langs kysten, til beste for næringen, lokalsamfunnene og nasjonen som helhet, avslutter Hellesø.

Les havbruksmeldingen her…

Hovedforslagene i meldingen:

  • Regjeringen vil legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping fra akvakulturnæringen innenfor bærekraftige rammer.
  • Regjeringen vil regulere akvakulturvirksomhet ut fra faktisk påvirkning, samt sørge hensiktsmessig fordeling og utnyttelse av samfunnets knappe ressurser.
  • Regjeringen legger opp til å regulere påvirk­ning fra lakselus med et kvotesystem med omset­telige kvoter for utslipp av lakseluslarver. Samlet kvotenivå vil settes ut ifra naturens tåleevne, i tråd med miljømålet.
  • Alle som driver produksjon av laksefisk, skal omfattes av kvotesystemet. Kvoten foreslås fastsatt per reguleringsområde, uten muligheter for utnyttelse eller omsetning på tvers av områdene. Dette fordi de samlede kvotene må fastsettes på bakgrunn av hva naturen rent faktisk tåler i det enkelte reguleringsområde.
  • Regje­ringen vil parallelt utrede en avgift på utslipp av lakseluslarver.
  • Ettersom regjeringen foreslår en mer treff­sikker regulering av lakseluspåvirkning, er det ikke lenger behov for en mengdebegrensning på sel­skapsnivå. Regjeringen mener at mengde­begrensningen på lokalitetsnivå best ivaretas gjennom annet relevant regelverk, og foreslår der­for at mengdebegrensningen i akvakulturtil­latelsen oppheves når nytt system for lakselus­regulering er innført.
  • Det vil fortsatt være krav om tillatelse etter akvakulturloven for å drive med akvakultur. Akva­kulturtillatelsen skal etter forslaget gi rett til akva­kulturproduksjon i et bestemt geografisk område, men vil ikke inneholde mengde- eller artsbegrens­ninger.
  • Dagens akvakulturtillatelser vil konverteres til én tillatelse per lokalitet.
  • Aktørene må fortsatt oppfylle øvrige reguleringer og vilkår etter relevant regelverk for å kunne drive akvakultur. Det kan fortsatt settes mengdebegrensning etter relevant regelverk.
  • For å tilrettelegge for hensiktsmessig for­deling av fellesskapets ressurser, foreslår regje­ringen at nye tillatelser etter akvakulturloven skal tildeles gjennom auksjon.
  • Det skal fortsatt legges til rette for en koordinert saksbehandling av søk­nader til etablering og drift i henhold til relevant regelverk.
  • Systemet som foreslås er teknologinøytralt, og legger opp til at aktørene kan ta i bruk de løsninger de selv finner mest hensiktsmessige.
  • For å hindre at arbeidet med å redusere utslipp av lakseluslarver går på bekostning av oppdrettsfiskens helse og velferd, ser regjeringen behov for insen­tiver til helse- og velferdsmessig forsvarlig drift. Regjeringen foreslår derfor å innføre en avgift på tapt fisk. En avgift på tapt fisk vil også øke insen­tivene for å forebygge rømming. Det foreslås at avgiften settes lavt i starten, for så eventuelt å økes etter hvert.
  • Tilgang på tilstrekkelig egnet areal er en forut­setning for å drive akvakultur, og det er begrenset tilgang på slike arealer. Regjeringen vil legge til rette for et godt kunnskapsgrunnlag for helhetlig arealplanlegging for akvakultur. Videre vil regje­ringen utarbeide og fastsette statlige planretnings­linjer for planlegging i kystnære sjøområder.