Nettverk for fjord og kystkommuner, Kraftfylka, Samfunnsbedriftene og Norske Havner arrangerte 2. september et webinar om elektrifisering av ferjedriften.

Fokuset for webinaret var – hvem skal betale for strøm til ferjene. Webinaret ble åpnet av samferdselsminister Knut Arild Hareide, etterfulgt av Bent-Joacim Bentzen, fylkesråd for transport og infrastruktur i Nordland fylkeskommune. Fra nettverk fjord- og kystkommuner stilte Kåre Martin Kleppe som er ordfører i Tysnes kommune.

– Jeg er ikke i mot elektrifisering av fergene, men konsekvensene for brukere og næringsliv var ikke godt nok vektlagt i anbudsrunden fra daværende Hordaland fylkeskommune, sa ordfører Kåre Martin Kleppe ordfører i Tysnes kommune.

Han viser til at Hordaland fylkeskommune stilte som kriterier i anbudet både reduksjon i energiforbruk og reduserte utslipp, og lavest pris og samtidig aksepterte kutt i rutetilbudet.

– Da tvilte jeg ikke på at det kom til å bli et redusert fergetilbud, for den enkleste måten å kutte utslipp på er å la fergene gå sjeldnere, slo ordføreren fast.

Autopass-ordningen

Kleppe viser til at fylkeskommunen samtidig startet innføring av autopass-ordning. En ordning som i følge ordføreren ville øke prisen for bilene og fjerne kostanden for gående og passasjerer.

– Selv om Tysnes er en pendlerkommune, så har vi ikke et godt utviklet kollektivtilbud. Jeg skjønte at nye kontrakter om elektrifisering ville bli kostbart, og sammen med en autopass-ordning som ikke ville gi inntekter, fikk vi en stor utfordring. Innbyggeren tilpasset seg naturlig nok de nye fergetakstene, og vi fikk mer samkjøring og parkering på fergeleie, uttalte Kleppe.

Han viser videre til en dårlig prosess som ga utfordringer både for den reisende og for fylkeskommunen.

– Økning i fergeprisen ble konkurransevridende for næringsliv og krevende for folk å bo i bygd, slo han fast.

Hvem tar regningen?

Staten har ikke forpliktet seg til å ta regningen for økte driftskostnader for fergene. Slik Kleppe ser det tar ingen ansvar for å løse problemene.

– Det er fint at det snakkes om utslippskutt, men det snakkes ikke om de negative sidene ved elektrifisering. I enkelte fora er det lett å snakke om det positive, men konsekvensene for næringsliv og innbyggerne ble det snakket lite om, fortsatte han.

Hordaland begynte innføring av elferger i fylket, og for Tysnes innebar det ifølge Kleppe også å fjerne 84 ruter i uken, til og fra kommunen. Samtidig kom fergeopprøret, flere ble oppmerksomme på fergetilbudet og kostnadene rundt dette. Kleppe slår fast at det er billigere å drifte eklektiske ferger, men kapitalkostnadene øker når man må investere i nye ferjer, og ombygging av ferjer.

Resultatet ble at fylkeskommunen måtte legge inn mer penger til hybrid-drift. Fordi det ikke var tid til lading på land på alle avgangene.

– Realiteten i dag er at me har en mindre rundtur på hvert av sambandene etter omleggingen til el-ferjer med hybriddrift, sa han. Dette etter stort opprør i Tysnes og andre kommuner.

Fergeprisene er nå redusert etter et betydelig opprør. Jo mer staten må betale for ferger, jo mer positiv blir staten til fergeavløsningsordning, som innebærer å erstatte ferger med bru.

– Alt i alt må vi huske på at fergene er til for innbyggerne og lokalt næringsliv ikke de bedriftene som utvikler ny teknologi for elferger, avsluttet Kleppe.

Se opptak av webinaret her…