NFKK var mandag 13. april i møte med fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss. Budskapet var klart – det er flere kritiske problemstillinger som trenger rask politisk oppfølging.
Dagens utfordringsbilde havbruket, medfører at lokalsamfunnene er låst i en krevende spagat mellom gårsdagens regelverk og morgendagens løsninger. Mens nye reguleringer utredes, ser vi de faktiske konsekvensene: Teknologiske løsninger blir liggende i skuffen, og lokalsamfunn rammes av produksjonskutt og usikre arbeidsplasser.
Miljøutfordringene forsvinner ikke mens utredningene pågår, og NFKK er bekymret for at dagens fragmenterte system fungerer som en brems for de teknologiske løsningene som allerede finnes.
Fjord- og kystkommunene opplever at dagens reguleringsverktøy (generelle nedtrekk) rammer nå lokalsamfunnene hardere enn det løser de faktiske miljøproblemene.
NFKK er bekymret for at samfunnskontrakten mellom stat, næring og vertskommune forvitrer dersom kommunene må bære den økonomiske og sosiale belastningen for et system som ikke evner å skille mellom god og dårlig drift.
Mange av medlemmene i NFKK har ytret og stor bekymring knyttet til den kommende fargeleggingen. Vi var derfor tydelige på at miljømålene ikke skal settes til side, men at det må gjøres en helhetlig vurdering der samfunnsøkonomiske hensyn vektlegges og den positive trenden fra 2024 til 2025 anerkjennes.
Det andre vi drøftet med statsråden er gapet mellom politiske ambisjoner og praktisk forvaltning. Dette handler om forvaltningens evne til å legge til rette for innovasjon og utvikling, behovet for et omforent og etterrettelig kunnskapsgrunnlag og kunnskap om havbunnen.
NFKK opplever at en urovekkende trend at Statsforvalterne i økende grad styrer etter rundskriv og veiledere fra enkelte direktorater, fremfor de lovene og forskriftene som faktisk er vedtatt. Det er prinsipielt uheldig når sektordirektoratenes egne faglige ambisjoner får trumfe de politiske rammene fastsatt av Storting og regjering, og det skaper en uforutsigbar rettstilstand for kommunene og det svekker det lokale selvstyret.
Når kommunene pålegges å gjennomføre omfattende og kostbare naturmangfoldsundersøkelser i planfasen, legges det en økonomisk byrde på lokalsamfunnene som i praksis stopper all videre arealavklaring.
NFKK var derfor tydelige på at vi forventer en forvaltning som hviler trygt på det formelle lovverket, og mener det må være en høyere terskel for å fremme statlige innsigelser, bedre statlig samordning før kommunene får sine tilbakemeldinger og en større respekt for de lokale avveiningene kommunepolitikerne gjør mellom ulike samfunnshensyn.
