Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK) har kommet til enighet med Sjømat Norge og Norsk Industri om et felles forslag om å innføre en arealleie for oppdrettsnæringen.
Nettverk for fjord og kystkommuner har i mange år kjempet for at vertskapskommuner for oppdrett skal få en rimelig del av verdiskapingen fra bruk og beslag av areal som oppdrettsnæringen har i den kommunale sjøallmenningen.
– At vi nå har kommet til enighet er et viktig steg for videreutvikling av bærekraftig oppdrettsvirksomhet. Det vil styrke næringens bånd til vertskapskommunene, og dermed bidra til motivasjon og incitament som medfører tilrettelegging og videreutvikling av oppdrettsnæringen. For staten vil dette utvilsomt være til stor nytte som bidrag til å oppfylle nasjonale målsettinger om bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen og levende lokalsamfunn sier styreleder i NFKK og ordfører på Hitra Ole L. Haugen.
Næringen har lenge vært imot innføring av en arealavgift, men har nå snudd og innsett at bærekraftig oppdrett er gjennom samspill med vertskapskommunene.
– Ja det er riktig at vi har vært lunkne til en arealavgift. Vi må nok være så ydmyke å si at vi ikke har tatt signalene fra kommunene og stortingspolitikerne om at en slik avgift kan være en bra ting for både kommunene og for lakseoppdrettsnæringen, utalte Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge til Fiskeribladet.
Nettverk fjord- og kystkommuner er svært positiv til at Sjømat Norge nå har snudd i saken om arealavgift.
– Det er bra at Sjømat Norge nå innrømmer at arealavgift er fornuftig. Jeg vil si velkommen etter. For det er viktig for havbruksnæringen at de sikrer seg gode venner for å få til videre vekst. Vi mener også at det er et helt berettiget krav at kommunene får sin del av verdiskapingen til havbruksnæringen, fortsetter Haugen.
Havbruksskatteutvalgets innstilling ble overlevert Finansdepartementet 4. november i fjor.
– Flertallet i Havbruksskatteutvalget svarte ikke på Stortingets bestilling og NFKK oppfordret rikspolitikerne til å se til mindretallets forslag i den videre behandlingen av utredningen. NFKK, Sjømat Norge og Norsk Industri sitt forslag støtter opp om mindretallets forslag, avslutter Haugen.
Her er den felles prinsipperklæringen fra Sjømat Norge, Norsk Industri og NFKK:
«Sjømat Norge, Norsk Industri og NFKK har et felles ønske om at havbruksnæringen skal bidra til å oppfylle nasjonale målsettinger om en bærekraftig vekst i matproduksjonen som sikrer arbeidsplasser og ringvirkninger langs kysten. For å lykkes med dette må det investeres betydelige beløp i årene fremover og derfor må kapitalen som skapes langs kysten reinvesteres der. NFKK, Sjømat Norge og Norsk Industri er enig i at det ikke må innføres noen statlig grunnrentebeskatning for havbruksnæringen. Vi er enig om at kommunene må sikres forutsigbare inntekter for å sette av areal til produksjon av laks og ørret. Det mener vi kan gjøres ved at Havbruksfondet, der inntektene kommer fra salg av konsesjoner, skal ligge fast, men at fondet gjøres om til et reelt fond. I tillegg bør fondet fylles på ved at kommunene tilføres en moderat arealleie/avgift basert på produksjonen på havbrukslokalitetene. Målet er å sikre felleskapet en rimelig andel av verdiskapingen ved at vertskommuene oppnår stabile og forutsigbare inntekter basert på de avgiftsnivåer som allerede er diskutert i Stortinget. Vi ønsker å ha en god dialog med de ulike partiene slik at en kan finne gode omforente løsninger som sikrer bosetting og næringsutvikling i kyst Norge.»
