– Havbruksskatten som nå sendes til Stortinget er bedre enn det opprinnelige forslaget. Det er gledelig at regjeringen har lyttet til Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK) og at vertskommunene kommer bedre ut, sier styreleder Ole L. Haugen i NFKK.

Grunnrenteskatten på havbruk – også kalt lakseskatten – trådte i kraft allerede ved nyttår, men Stortinget har ennå ikke vedtatt innretningen på ordningen. I forslaget som regjeringen nå har sendt til Stortinget er det gjort flere endringer.

– Vi skal sette oss grundig inn i forslaget, men så langt er vi fornøyd med at regjeringen har lyttet til tilbakemeldingene og kommet med ett bedre forslag enn det som lå på bordet. Men det legges opp til en svært krevende skattemodell som fordrer store ressurser til oppfølging, administrering og kontroll. Den vil også invitere til kreativitet for skattetilpasninger og omgåelser.

– NFKK har vært – og er fortsatt – skeptisk til at forslaget ikke har vært konsekvensutredet. Det er fortsatt usikkert hvordan skatten vil fungere i praksis, og om det vil legge til rette for videre vekst og økt bearbeiding innenlands, sier Haugen.

Forslaget fra regjeringen legger opp til en økning i produksjonsavgiften som skal tilfalle kommuner og fylkes som er vertskap for havbruksnæringen. Andelen av auksjonsinntektene som går til kommuner og fylkeskommuner økes fra 40 til 55 prosent.

– Forslaget legger opp til at mer av inntektene skal tilfalle vertskommunene for oppdrett. Det er vi godt fornøyde med, fortsetter Haugen.

Regjeringens forslag skal nå behandles av Stortinget og statsministeren har invitert til et bredt forlik.

– Vi forventer at statsministerens invitasjon til å inngå et bredt forlik tas godt imot av Stortinget, også av Høyre som det største opposisjonspartiet. Vi forventer at behandlingen i Stortinget vil bidra til ytterligere forbedringer som sikrer videre utvikling av havbruk i Norge, og som legger til rette for flere arbeidsplasser og mer bearbeiding langs kysten, sier Haugen.

***

Hovedtrekkene i regjeringens forslag:

Utformingen av grunnrenteskatten:

  • Skatten utformes som en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringer som kun benyttes i sjøfasen.
  • Den effektive skattesatsen settes til 35 prosent, det vil si lavere enn høringsforslaget på 40 prosent.
  • For investeringer som er gjennomført før 1. januar 2023, gis det fradrag gjennom avskrivninger av gjenstående skattemessige verdier.
  • Det gis ikke fradrag for verdien av matfisktillatelser, men det gis et sjablongfradrag i inntekt for tillatelser kjøpt på auksjon i 2018/2020 og tildelt ved fastpris i 2020. Fradraget settes til 40 prosent av faktisk innbetalt vederlag til staten fordelt over fem år, og er en endring fra høringsforslaget.
  • For å fastsette rett inntekt opprettes et uavhengig prisråd. Rådet gis i oppgave å fastsette markedsverdier ved merdkanten for laks, ørret og regnbueørret fra 2024. Forskrift om prisråd vil bli sendt på høring. For 2023 setter selskapene selv markedsverdier ved merdkanten, som skal legges til grunn i skattemeldingen i tråd med alminnelig egenfastsetting. Regjeringen har gått bort fra forslaget om normpriser basert på Nasdaq-priser.
  • Negativ grunnrenteinntekt fremføres med rentetillegg, og skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt ved opphør vil utbetales. Departementet vil vurdere hvordan et opphørskrav skal kunne pantsettes.
  • Et bunnfradrag på 70 millioner kroner vil sikre at bare selskaper med store overskudd betaler grunnrenteskatt. I høringsnotatet var det skissert bunnfradrag på enten 54 millioner kroner eller 67,5 millioner kroner.

Produksjonsavgift og fordeling av inntekter mellom stat og kommunesektor:

  • Produksjonsavgiften settes til 90 øre per kilo. Avgiften gir stabile inntekter til vertskommunene og -fylkeskommunene. Produksjonsavgiften kan trekkes fra i fastsatt grunnrenteskatt krone for krone.
  • Naturressursskatt foreslås ikke. Produksjonsavgiften på 90 øre per kilo er lavere enn summen av produksjonsavgift og naturressursskatt i høringsforslaget (112 øre per kilo). Selskaper som ikke er i posisjon til å betale grunnrenteskatt, vil dermed betale noe mindre skatt med dette forslaget enn i høringsforslaget.
  • Kommunal og fylkeskommunal andel av auksjonsinntektene mv. økes fra 40 til 55 prosent. Sammen med produksjonsavgiften og ekstrabevilgningen bidrar dette til at halvparten av bruttoinntektene fra grunnrenteskatten vil tilfalle kommunesektoren.
  • Fylkesandelen i Havbruksfondet økes fra 12,5 til 20 prosent.