I sjømatmeldingen som ble vedtatt i Stortinget i vår omhandles arealstrukturen for havbruksnæringen. Regjeringen legger i innstillingen vekt på å se geografiske områder i sammenheng. Regjeringen beskriver to alternativer til arealstruktur: Det første alternativet er i all hovedsak å beholde dagens forvaltningsregime. Det andre alternativet er å ta et aktivt veivalg for å innføre en sonebasert arealstruktur i forvaltningen av havbruksnæringen.

Regjeringen mener at for at soner skal få best mulig effekt bør avgrensningen av disse gjøres blant annet på bakgrunn av strøm og topografi. Dette innebærer at slike soner vil gå på tvers av både kommune- og fylkesgrenser. Regjeringen begrunner sonebasert arealstruktur med behovet for å håndtere dagens og fremtidige sykdoms- og miljøutfordringer i havbruksnæringen.

Regjeringen mener primært det bør legges til grunn et prinsipp om å utvikle en sonebasert arealstruktur i havbruksnæringen. Deretter kan man utarbeide forslag til konkrete soner og branngater. Dette vil være en omfattende prosess som krever kunnskapsinnhenting, utredningsarbeid og politiske avklaringer. Kommunene som planmyndighet bør involveres på et tidlig tidspunkt, står det i innstillingen.

Regjeringen mener videre det vil være positivt om kommunene får deler av vederlaget ved tildeling av nye tillatelser, både for havbruksnæringen og for lokalsamfunnene langs kysten.

I innstillingen til Stortinget står det konkret at regjeringen vil:

  • Legge til rette for en fremtidig arealstruktur som bidrar til lavt konfliktnivå og bedre sameksistens mellom ulike interesser, og som ivaretar hensynet til små og mellomstore aktører og tar opp i seg de erfaringene som allerede finnes fra lokalt og frivillig samarbeid.
  • Bidra til at oppdatering av kommunale og regionale planer samordner kryssende interesser i kystsonen.
  • Bidra til at lokalsamfunnene får tilbake for å stille sine arealer til disposisjon for havbruksnæringen ved at en andel av vederlaget fra nye konsesjoner skal tilfalle kommunene.

I innstillingen som er vedtatt i Stortinget er det bred politisk enighet om at kommunene skal ha et vederlag for å stille sine arealer til disposisjon. KrF viser i sin merknad eksplisitt til NFKK sitt innspill om arealavgift og støtter dette forslaget.

Komiteens flertall viser til at en sonebasert forvaltning representerer en modernisering av havbruksnæringen som tar innover seg dagens utfordringer samtidig som det er framoverskuende. Komiteens flertall sier også i sine merknader at de ønsker å bidra til at lokalsamfunnene får tilstrekkelig tilbake for å stille sine arealer til disposisjon for havbruksnæringen ved at en andel av vederlaget fra nye konsesjoner skal tilfalle kommunene.

NFKK vil i sitt videre arbeid følge opp sjømatmeldingen og jobber videre med å sikre kommunene en ordning som gir inntekter til kommunene for å sette av areal til havbruksnæringen.

NFKK har tett dialog med FHL og skal i august ha møte med både LO og Finansdepartementet som en oppfølging av saken.