Nttverk fjord- og kystkommuner mener det er nødvendig med en arealavgift til kommunene fra laksenæringen for å sikre en fortsatt positiv utvikling av næringen. Skal kommunene sette av areal til oppdrettsnæringen er det viktig at næringen bidrar økonomisk og direkte til lokalsamfunnet gjennom en arealavgift. En ny analyse fra Kontali Analyse AS dokumenterer at det er økonomisk bæreevne i laksenæringen til en slik arealavgift.
I fjor fremla et offentlig utvalg (Gullestad-utvalget) en rapport som foreslår drastiske tiltak for å sikre oppdrettsnæringens videre vekst og bærekraft. Gullestad-utvalget tok derimot ikke standpunkt til hvordan kommunene som tilrettelegger for oppdrettsnæringen kan få insentiver til å tilrettelegge areal og dermed sikre veksten. – Kommunene langs kysten verdsetter den verdiskapingen oppdrettsnæringen bidrar med til samfunnet, men vi mener det er rimelig å oppnå en arealavgift fra oppdrettsnæringen, sier styret for Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK). Inntektene fra arealavgiften må imidlertid gå direkte til vertskommunene for oppdrettsanlegg for å sikre lokal samfunnsutvikling.
Laksenæringen har råd til å betale en arealavgift på minimum skotsk nivå
Kontali Analyse AS har nylig gjennomført en utredning og analyse på vegne av NFKK om inntjening og kapitalanvendelse i laksenæringen. Den viser at næringens samlede resultat for perioden 2006 – 2010 er på hele 23,7 milliarder, noe som tilsvarer et gjennomsnittlig resultat før skatt på 20 prosent. I samme periode var det eksempelvis utbetalt utbytte til eierne på nesten 6,3 milliarder kroner. En arealavgift på skotsk nivå (lik 17 øre/kg) ville utgjort vel 640 millioner kroner i samme periode, noe som tilsvarer 2,7 % av det samlede overskudd.- En arealavgift av denne størrelsesorden er dermed fullt mulig, og kan ikke karakteriseres som et urimelig krav på vegne av marginale lokalsamfunn langs kysten. Kommunene vil gjennom en slik avgift få et insentiv for å avstå arealer i kommunenes sjøområder, og ikke minst vil det bidra til å kunne opprettholde tilfredsstillende kommunale tjenester. Kan det i tillegg også bidra til at oppdrettsnæringas vertskommuner blir mer attraktive for bosetting og rekruttering, vel da imøtekommer man også en annen viktig forutsetning for videre vekst og positiv utvikling for aktørene i oppdrettsnæringen, kommenterer styret i NFKK.
Biologiske begrensninger gir økt etterspørsel etter areal og gode oppdrettslokaliteter
Kontali’s analyse påpeker for øvrig at det er et «biologisk tak» for den totale produksjon, og det framgår at det bare er Norge som har særlig potensiale for videre vekst innen oppdrett av atlantisk laks. Egnet sjøareal og gode oppdrettslokaliteter vil dermed bli en knapphetsfaktor med økende verdi. Dette dokumenteres bl.a. gjennom den erfarte markedsverdien på konsesjoner for oppdrett av laks. For de tildelte konsesjoner har staten mottatt en knapp milliard kroner, mens Kontali Analyse anslår at de i dag har en markedsverdi på over 50 milliarder kroner.
Flere og flere innser at vertskommunene for oppdrettsanlegg må få en rimelig andel av verdiskapinga
NFKK synes det er gledelig at det nå er stadig flere, både sentrale politikere og aktører innenfor oppdrettsnæringen som etter hvert ser behovet og tar til orde for en arealavgift til oppdrettskommunene. NFKK forventer dermed at dette blir fulgt opp snarest av Regjeringen og Stortinget, og at dette underbygges av en offisiell og erklært velvilje fra næringa, avslutter styret i NFKK.
