Uttalelse fra Nettverk fjord- og  kystkommuners Høstsamling:
Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK) mener staten må ta en større rolle for å sikre rent hav gjennom opprydning av gamle og eksisterende forurensningskilder. Utviklingen med forsøpling kan ikke fortsette, og storsamfunnet må i langt større grad bidra med avbøtende konkrete bevilgninger og tiltak. Det må sikres langt bedre finansieringsordninger mot marin forsøpling og opprydning av forurenset sjøbunn.

Vårt samfunn har utviklet seg ved kysten. Nå trues havet, og for å sikre at havet fortsatt kan være kilde til vår videre utvikling kreves økt statlig innsats.

Marin forsøpling er et stort problem langs kysten. Hvert minutt ender minst 15 tonn med ny plast opp i havet, og mengden bare øker for hvert år. Dersom utviklingen fortsetter, anslås det at 60 tonn plast vil havne i havet hvert eneste minutt i 2050. Hele 94 prosent av plasten som havner i havet, synker til bunns. Det betyr at det vi ser flytende i vannskorpa og liggende på strender, kun er toppen av isfjellet.

Rene kystområder og havmiljø har avgjørende betydning for både mennesker, dyreliv og næringsliv langs kysten. Derfor arbeider kystkommunene aktivt for å oppfylle bærekraftmålet «Liv under vann» ved å bekjempe havforurensning, inkludert marin forsøpling og næringsstoffutslipp, innen 2025.

Dessverre har staten blitt mer og mer fraværende i arbeidet. Nå krever fjord- og kystkommuner økt statlig innsats for å rydde opp og ta vare på havet.

Marin forsøpling

Mange bruker fritiden sin til strandrydding og fjerning av marint søppel, fordi de bryr seg om havet og vet at det er under press. Det siste tiåret har folk fjernet over 10.000 tonn avfall fra naturen. Under årets Strandryddeuke, Norges største nasjonale ryddedugnad, med over 40 000 frivillige som stiller opp på dugnaden, manglet det støtte fra sentrale myndigheter.

Siden 2015 har det blitt bevilget penger til tiltak mot marin forsøpling, og på det meste gikk 80 millioner kroner. Det er ingen veldig stor sum, men det har vært nok til å administrere og organisere frivillige til den viktige ryddejobben. Friluftsrådene over hele Norge har sammen med Hold Norge Rent, Naturvernforbundet, Norges Dykkerforbund, Plastfritt Hav, In the same boat og en rekke andre organisasjoner sørget for en kraftig reduksjon i marin forsøpling. Men så kom kuttene. I fjor gikk det bare 50 millioner kroner til tiltak, og i årets budsjett er det kuttet ytterligere til 30 millioner kroner.

Alle synes å erkjenne at vi for lengst har passert grensen for hva havet tåler av plast. Dermed står vi i fare for å ødelegge vårt aller viktigste matfat, også for framtidas generasjoner. Derfor trengs en kraftig mobilisering, der vi alle må ta et skikkelig tak.

Det er på høy tid at kutt snus til en stor satsing der også staten blir ordentlig med på arbeidet. I statsbudsjettet for neste år må bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling femdobles. Frivilligheten tar vare på havet, og nå bør sentrale politikere gjøre det samme.

Forurenset sjøbunn

Vår historiske utvikling fra å høste av havet i tider med mindre kunnskap og mindre regulering, har medført utfordringer som påvirker livet under vann. Utslipp fra industri, skipsverft, avløp, avrenning fra avfallsfyllinger og annen forurensende aktivitet over lang tid har ført til at sjøbunnen i mange norske kystområder er forurenset.

Miljøgifter som tributyltinn (TBT), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og polyklorerte bifenyler (PCB), samt tungmetaller som kvikksølv og bly, er helsefarlige og utgjør en trussel for sjølevende planter og dyr. Det er også risiko at de kan spres videre fra områdene de ligger på i dag.

Opprydningsarbeidet som er igangsatt, går for sakte. Miljødirektoratet forvalter ordningen som gir midler til oppryddingstiltak i forurenset grunn og sjøbunn. Denne ordningen er i utgangspunktet god, men må styrkes betraktelig for å få bukt med problemet. NFKK mener staten må gjøre mer for opprydning av forurenset sjøbunn.